Det er aldri for sent å lære noe nytt
Etter 16 år med diabetes tenker jeg at jeg er «ekspert» på min kropp og min diabetes, og at jeg har lært det som er å kunne. Men på siste diabeteskontroll skjønte jeg at det kan lønne seg å være litt mer åpen og ydmyk. For det er aldri for sent å lære seg noe nytt.
Jeg hadde i utgangspunktet time på sykehuset for diabeteskontroll i november i fjor, men utsatte denne. Fikk ny time i mars, men så kom korona. I august fikk jeg ENDELIG komme inn til kontroll igjen, og da var det et helt år siden sist.
Da jeg satt på venteværelset på sykehuset og navnet mitt ble ropt opp, var det et nytt og ukjent fjes som møtte meg. Jeg fikk forklart at sykepleieren jeg pleier å ha hadde mye å gjøre denne dagen, så hun hadde steppet inn og tatt noen av hennes pasienter. Greit nok tenkte jeg, selv om jeg kjente meg litt skeptisk da jeg er så veldig fornøyd med den sykepleieren jeg pleier å ha.
Som jeg har skrevet om tidligere, har jeg hatt både gode og dårlige erfaringer med helsepersonell. Min første kontroll på dette sykehuset og møte med ny sykepleier, endte i tårer. Rett og slett fordi jeg hadde en periode hvor jeg hadde mange vonde tanker og bekymringer omkring min diabetes.
Da jeg ankom sykehuset denne gangen hadde jeg et ganske annet utgangspunkt. Jeg har over en lengre periode følt at jeg har god kontroll på diabetesen min. Jeg har lite bekymringer og har det i det hele tatt veldig bra. Dette kan også henge sammen med at det kom en mann inn livet mitt, som ble både kjæreste og samboer. Han betyr veldig mye for meg og bryr seg også veldig mye om diabetesen min.
LES OGSÅ: Diabeteskontrollen som endte i tårer
Kan bli irritert når helsepersonell kritiserer og belærer
Det jeg brant inne med denne gangen, var egentlig mest hvordan det sto til med langtidsblodsukkeret. Men før jeg fikk svar på det ville sykepleieren se på grafene på sensoren min, i og med at jeg bruker det og ikke blodsukkerapparat. Hennes første reaksjon når hun ser på grafene var noe sånt som «Oi, dette så litt grusomt ut». Jeg kjente med en gang at jeg ble litt fiendtlig innstilt.
Jeg har svært lite til overs for leger, sykepleiere eller annet helsepersonell som kritiserer og får det til å høres så innmari enkelt ut å håndtere en diabetes. Ja, klart det blir enklere om man legger inn en skikkelig innsats, har gode rutiner og tar fornuftige valg. Men det er ikke så svart -hvitt.
Etter å ha gjort noen innstillinger på sensoren, samt sett resultatet på langtidsblodsukkeret fikk pipen en annen lyd. Jeg hadde strålende langtidsblodsukker og grafene så litt verre ut enn de egentlig var på grunn av litt feil innstillinger.
Da jeg i periodevis har hatt det vanskelig med diabetesen min, har ofte kontroller hos diabetessykepleier vært et sted hvor jeg har søkt råd og benyttet til å lufte tankene mine. Jeg har kanskje derfor vært mer opptatt av sympati og evnen til å lytte, enn faglig tyngde.
Etter 16 år med diabetes tenker jeg at jeg er «ekspert» på MIN kropp og min diabetes, og at jeg har lært det som er å kunne. Jeg kan derfor bli litt irritert om jeg opplever helsepersonell som belærende eller allvitende omkring min sykdom. Det er jo jeg som kjenner min kropp best, eller?
LES OGSÅ: Derfor har jeg alltid med meg ekstra diabetesutstyr
Aldri for sent å lære noe nytt
Etter å ha sett på både grafer og langtidsblodsukker, spurte sykepleieren hva min «time in range» var. Time in – hva for noe? Det hadde jeg aldri hørt om, men fikk forklart at det er tiden blodsukkeret er innenfor mitt angitte målområde.
Jeg har hatt den samme insulinpumpen i over seks år og er veldig fornøyd med den. Av den grunn går jeg ganske på autopilot og bruker pumpen slik jeg alltid har gjort. Man legger seg til noen vaner etter noen år med diabetes, og jeg bruker nok ikke alt for mye tid på å reflektere over hvordan jeg kan gjøre ting annerledes eller hva min «time in range» er for noe. Men det er aldri for sent å lære noe nytt.
Sykepleieren ga meg mange tips til hvordan jeg kunne bruke pumpens innstillinger på en smartere måte. Hun snakket også en del om hvordan kroppen virker og hvorfor vi har ulikt insulinbehov til ulike tider i døgnet.
Denne timen var faktisk ganske nyttig, og jeg lærte en hel del nytt om hvordan bruke både pumpen og sensoren.
På tross av at jeg har telt karbohydrater i mange år nå, ønsket sykepleieren likevel å sette meg opp på et kurs for dette. Dette var et svært populært kurs, og noe de aller fleste i etterkant sa de hadde hatt god nytte av og hadde gjort en stor forskjell for dem.
Jeg har bestemt meg for å delta på dette kurset, være ydmyk og åpen for å lære noe nytt, på tross av jeg har hatt diabetes i over 16 år! Faktisk er det nesten så jeg kunne tenkt meg et kurs for pumpe også. Bare for å friske opp litt og kanskje lære noe nytt.
LES OGSÅ: Fra perfeksjonisme til likegyldighet – slik fant jeg balansen
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
