Å stresse over blodsukkeret vil aldri gi meg blodsukkerkontroll (Del 2)
Et overdrevent fokus på blodsukkerkontroll har vist å gi motsatt resultat enn jeg ønsker. Men takket være en flink diabetessykepleier som fokuserer på mennesket foran seg, og ikke bare min HbA1c, har jeg nå klart å senke skuldrene.
Som nevnt i del 1 til dette innlegget har jeg fra jeg var barn fått høre av diabeteslege og diabetessykepleier at HbA1c må være bra, og innenfor normalområdene. For en person som meg, som er totalt avhengig av å ha kontroll til enhver tid har ikke dette fokuset vært så bra. Jeg har alltid følt at diabetesen min kun er bra eller godkjent dersom langtidsblodsukkeret er innenfor normalområdet.
Jeg har også følt at jeg kun er vellykket eller en «flink pasient» dersom jeg kan leve opp til målene som har blitt satt til meg.
Istedenfor å fokusere på hva som faktisk er mine problemer, har fokuset kun vært å tilfredsstille behandlerens krav. Det har medført veldig mange år med mye stress rundt diabetesen, og blodsukker generelt.
LES OGSÅ: Det er ingen som har perfekt diabetes
Fokuset har begynt å snu
Det er allment kjent at stress ikke er bra for blodsukkeret, og derfor har jo dette fokuset virket mot sin hensikt. Jeg har slitt med stort stress rundt mange momenter i livet mitt, i mange år, og dette fokuset har naturligvis tatt ekstremt mye tid og energi i hverdagen min.
Dessverre tror jeg ikke at dette er noe som er enestående for meg, og min diabetes. Jeg tror vi er mange som sliter med disse tankene. Og jeg er så glad for å se at fokuset har begynt å endre seg.
Behandlerne har sett at det evige jaget etter HbA1c på 6, eller 42 som nå brukes, er for lavt, og medfører mange unødvendige lave blodsukkerverdier.
For noen år siden fikk jeg ny diabetessykepleier som var nytenkende og engasjert. Hun lyttet til meg, og spurte rett ut; «Marte – hvordan har du det egentlig?» Jeg begynte å fortelle om diabetesen og alt rundt det, men hun avbrøt meg og sa; «Ja, men det er diabetikeren Marte du forteller om nå. Personen Marte, hvordan har hun det?»
Det er første gang i løpet av alle mine år med diabetes hvor jeg følte meg sett, og ikke minst hørt. Hun så fort hvor ekstremt stort kontrollbehov jeg har, både for studier og jobb, men også for diabetesen. Hun så også hvor mye jeg fortsatt slet med lave blodsukkerverdier og mye problemer rundt det. Blant annet overvekt.
Det var så godt å føle at jeg endelig møtte en behandler som så meg for hvem jeg er.
LES OGSÅ: 5 gode tips til hvordan senke langtidsblodsukkeret
Skal ta mer hensyn til meg, foran HbA1c
Jeg har lovet henne at jeg skal forsøke å få opp min HbA1c, og trappe ned på antall målinger i løpet av en dag.
«Slipp kontrollen litt, Marte. Det er ikke farlig om du ligger jevnt med litt for høyt blodsukker en periode. Du trenger å slappe av nå.»
Dette er noe jeg fortsatt jobber med. Dagene varierer, men jeg føler at ting har blitt bedre de siste månedene. Kontrollbehovet har blitt litt mindre, og jeg klarer å slappe av litt mer når det gjelder langtidsblodsukker, og behovet for å ha den perfekte diabetesen.
Det er fortsatt en lang vei å gå, men det blir bedre. Og mer kan jeg ikke ønske eller håpe akkurat nå. Jeg håper dere andre med diabetes der ute er like heldige med å ha en behandler som ser deg og dine behov, i stedet for kun en perfekt HbA1c.
Hva gjør du i hverdagen for å opprettholde et greit langtidsblodsukker?
LES OGSÅ: Bedre langtidsblodsukker: Kunne helsevesenet ha gjort noe annerledes?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
