«Flink» på diabetes? Del 1

«Flink» på diabetes? Del 1

Maria Schmidt
Maria er født i 1994. Hun fikk diabetes type 1 i 2012, og bruker til daglig insulinpumpe. Maria er veldig glad i hunden sin, Nevada, som hun en dag ønsker å trene til å bli en diabeteshund.

Er du «flink» på diabetes? Det høres kanskje ut som et rart spørsmål, og det er det vel og? Jeg tenker at det er mulig å være flink på diabetes, og at dette er et valg.

Gratis mySugr

Man kan velge og ikke bry seg, og man kan velge å prioritere et mål om stabilt blodsukker. Hvis man prioriterer et stabilt blodsukker, er man, etter min mening, flink.

Valget man tar er avgjørende for helsen og framtiden til personen med diagnosen. Derfor er det essensielt å sørge for at man velger rett. Og som ved de fleste andre valg, er det motivasjonen til alternativene som ofte avgjør. Orker man det? Er det verdt det?

Motivasjon

Motivasjon til å stabilisere blodsukkeret tør jeg påstå er hovednøkkelen til en positiv framtid med sykdommen.

Grunnen til at motivasjon er et så viktig tema for meg, er nettopp fordi det er så avgjørende for en med diabetes. Mer enn jeg har innsett tidligere. Motivasjon til å stabilisere blodsukkeret tør jeg påstå er hovednøkkelen til en positiv framtid med sykdommen.

Grunnen til at motivasjon er et så viktig tema for meg, er nettopp fordi det er så avgjørende for en med diabetes. Mer enn jeg har innsett tidligere.

Jeg synes det er rart at det ikke er et større fokus på akkurat dette i diabetessamtaler på sykehuset. Kanskje det er fordi temaet hører mer hjemme i en samtale med en psykolog? Jeg tenker likevel at ved behandling av en sykdom som dette, som er så sammenbundet mellom psykologi og fysiologi, er det nødvendig med et nøysomt fokus på begge deler. Spesielt med tanke på hva unnlatelse av det psykologiske fokuset kan forårsake hos pasienten.

Accu-Fine vitusapotek

LES OGSÅ: Få motivasjon til å takle hverdagen med diabetes

Advarsler er ikke nok

Jeg tror jeg hadde vært flinkere på diabetes hvis jeg hadde hatt et større fokus på hvordan jeg best kan takle det i hverdagen og hvordan jeg kan holde meg motivert. Advarslene om senskader og konsekvenser biter ikke fast når andre ting i hverdagen tar større plass enn tanken om hva som kan skje senere. Konsekvenstenkningen er ikke regjerende hos meg, noe som ironisk nok kanskje kan bli min verste konsekvens for framtiden.

Ettersom valget om å være flink på sykdommen hovedsaklig baseres på motivasjonen man har, ønsker jeg å dykke mer inn i metoder man kan bruke for å holde seg selv motivert. Dette kan dere lese mer om i del 2.

LES OGSÅ: Godta at du har diabetes

0/5 (0 Reviews)
Del: