Ny bukspyttkjertel gjorde Karianne frisk
Det finnes dessverre ingen kur mot diabetes type 1, likevel har Karianne Viken blitt frisk. Hun har nemlig organtransplantert. Jeg har tatt en prat med Karianne om hennes nye liv med ny bukspyttkjertel.
På min ferd til fots gjennom landet vårt i 2018 stoppet jeg opp et par dager i Hønefoss. Det var flere grunner til hvorfor jeg gjorde det, men en av grunnene var at jeg ville få med meg et møte som Diabetesforbundet arrangerte der. Det var nemlig Jon Haug, spesialist i klinisk psykologi og dr. philos, som skulle holde foredraget sitt om Diabetisk slitenhet.
Det jeg ikke visste var at der var det en jente som hadde en meget spesiell historie å fortelle. Jon Haug presenterte Karianne Viken for oss. Karianne fortalte historien om hvordan det er å leve med ny bukspyttkjertel og ny nyre. Jeg som på den tiden hadde brukt litt tid på å sette meg inn i dette, ble meget engasjert og nysgjerrig. Jeg bombarderte henne med spørsmål, følte jeg.
For noen uker siden tok jeg og Karianne opp kontakten igjen via sosiale medier. Det viser seg at vi begge trives med å fortelle historiene våres fra en scene, og vi hadde plutselig holdt foredrag på samme arrangement som Diabetesforbundet i Hedmark og Oppland holdt i september. Riktignok på hver vår dag.
Jeg spurte Karianne om hun kunne tenke seg å dele sin historie og erfaringer som organtransplantert med våre lesere på Lev med diabetes, og det sa hun heldigvis ja til.
LES OGSÅ: Ny forskning: Kan diabetes type 1 kureres?
Fikk ny bukspyttkjertel – ble frisk
I 1979 da Karianne var fem år og fikk diagnosen diabetes type 1, fikk hun raskt vite to ting:
- Denne sykdommen kan du aldri bli kvitt
- Hold ut, forskerne sier at de er nær en løsning.
Nå, førti år senere, viser det seg at ingen av de to påstandene var riktige. For selv om forskerne ennå ikke har funnet en kur, så har Karianne likevel klart å bli kvitt diabetesen sin.
– Hvor langt forskningen har kommet vet dere helt sikkert, men jeg har nå levd over 10 år helt fri fra diabetes 1. Jeg har nemlig blitt organtransplantert og fått en helt ny, men brukt, bukspyttkjertel. Altså fra en død donor, sier Karianne.
Etter 30 år med en utfordrende diabetes type 1 trengte jeg ikke lenger ta kontroll. Ingen flere sprøyter.
Karianne
Det høres kanskje veldig enkelt ut, men det er ikke det. Karianne har ikke transplantert fordi hun hadde lyst, men fordi hun måtte.
– Jeg vil selvfølgelig ikke anbefale det til noen med mindre det er livsviktig eller om du ikke har et verdig liv med diabetes din, med alvorlige komplikasjoner. For min del var det slik. Diabetesen tok sakte, men sikkert livet av meg og til slutt hadde jeg ikke noe valg. Etter et år i dialyse og et høyt antall insulinsjokk, måtte jeg ha både nyre og bukspyttkjertel, forteller hun.
LES OGSÅ: Ett skritt nærmere i utviklingen av kunstig bukspyttkjertel
Opplevde en identitetskrise
Til slutt var situasjonen så kritisk at det kunne gå skikkelig ille om hun ikke fikk transplantert. Heldigvis gikk det bra, og hun fikk operasjonen i tide.
Karianne Viken har fått ny bukspyttkjertel og ny nyre. Foto: Privat.
– Det å våkne opp etter operasjonen som varte i 9 ½ time, var en ubeskrivelig merkelig følelse. En ukjent persons nyre og bukspyttkjertel skulle nå ta over kontrollen på blodsukkeret mitt. Etter 30 år med en utfordrende diabetes type 1 trengte jeg ikke lenger ta kontroll. Ingen flere sprøyter, sier Karianne.
Først da skjønte hun hvor mye hun hadde identifisert seg med diabetesen. Hva skulle hun tenke på nå? Hvem var hun nå?
– Jeg kunne spise uten å tenke på noe annet enn å spise – akkurat det jeg ville spise. Det fikk ingen konsekvenser. Bukspyttkjertelen tok seg av alt på en perfekt måte. Og det fortsatte den med, dag som natt, sier hun og forteller videre:
– Jeg trengte ikke lenger bekymre meg for om jeg ville våkne om morgenen eller om jeg ville våkne i en ambulanse. Jeg kunne være alene, helt uten tilsyn. Jeg kunne gå ut hjemmefra uten et helt apotek i vesken, jeg trengte ikke lenger veske.
Legen advarte Karianne at hun kunne bli deprimert, men det ble hun ikke. Ikke deprimert. Derimot ble hun veldig «forvirret», for hun hadde forventet å være mer glad, nå som diabetesen var borte.
– Det tok nesten et helt år før jeg klarte å venne meg til nye tanker og et helt nytt liv. Den nye meg.
Da kom ikke bare takknemligheten og gleden, men også forståelsen for hvordan det virkelig er å leve med diabetes type 1, forteller Karianne.
Takk til Karianne som ville dele sin historie med meg og alle andre som både bidrar og leser, Lev med diabetes.
LES OGSÅ: Closed Loop System: Tør du å overgi diabetesen din til teknologi?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
