Din venn med diabetes kan være ensom! Slik kan du hjelpe (Del 2)
Vi med diabetes sitter med vårt eget liv i hendene hver eneste dag. Det er et stort, men ensomt ansvar. Har du en venn eller noen i familien som har diabetes? Tilby å gi litt av din tid, og jeg er sikker på at du får mye tilbake.
PS! Dette er en oppfølger til mitt forrige innlegg; «Diabetes er en ensom sykdom».
«GI TID». Dette var årets tema for verdensdagen for psykisk helse. Det var slik jeg fikk ideen om å skrive disse to innleggene om ensomhet. For diabetes er en ensom sykdom, det kan ingen argumentere imot.
Som det fremgår av levekårsundersøkelsen fra 2015 var 16 prosent av Norges befolkning ensomme. Akkurat det tror jeg stemmer godt med hva som har kommet frem i mediene de siste årene. Å være ensom er ikke noe du nødvendigvis er til enhver tid, det kan også være i perioder av livet, i ulike situasjoner, eller ved høytider.
For min del har jeg alltid hatt et godt støtteapparat rundt meg i form av venner og familie, men jeg har likevel til tider følt meg veldig ensom. Det er ikke unaturlig når man står med så mye ansvar til enhver tid. Og diabetesen gir ingen rom for frihet og feilvurderinger. Vi sitter med livet i hendene våre hver eneste dag, og det i seg selv er et enormt stort ansvar.
LES OGSÅ: Overvekt og diabetes: Jeg liker ikke det jeg ser i speilet
Viktig å føle seg sett og hørt
Ut ifra de jeg kjenner med diabetes, vil jeg anta at det er enda flere enn 16 prosent med denne diagnosen som føler seg ensomme. Dessverre. De føler seg ensomme fordi de ikke blir sett eller hørt av familie, venner og kollegaer. De blir heller ikke sett eller hørt av diabeteslege og diabetessykepleier. De kjemper hver dag en kamp for å få livet til å fungere relativt normalt, men det er ikke alltid lett å få det til i en hektisk hverdag.
Illustrasjonsfoto: Getty.
Når de da i tillegg ikke får hjelp fra de som står dem nærmest, eller de som skal hjelpe, da kan det føles håpløst. Det kan være fordi folk rett og slett ikke vet nok om diagnosen, eller at de tror de allerede vet alt. Eller de kan få høre at de rett og slett har for god kontroll. «Du klarer deg så bra, så jeg forstår ikke hva du anser for å være et problem.»
LES OGSÅ: Åpenhet om diabetesen skaper trygghet for både meg og menneskene rundt meg
Pårørende: Gi av din tid
Slike ting kan unngås ved at man åpner opp om tanker og følelser, og tørr å være ærlig. Fortelle rett ut at man har en kjip dag grunnet høyt blodsukker, eller man er sliten fordi kroppen ikke spiller på lag. Det kan også unngås ved at andre gir av sin dyrebare tid. Ergo; GI TID!
Har du en venn eller noen i familien som har diabetes? Vis at du er der, at du prøver å forstå og prøver å hjelpe. Det skal ofte ikke mer til enn at den andre personen vet at de har noen å komme til dersom ting er vanskelig.
Tilby å bli med på en diabeteskontroll – dersom den som har diabetes gruer seg. Tilby å ringe om natten dersom vedkommende bor alene og sliter med lavt blodsukker om natten. Tilby en sofa å sove på dersom ting er utfordrende. Tilby en gåtur for å lufte tankene dersom ting er vanskelig. Tilby en tur på kino, eller tilby en sliten diabetesmor et glass vin.
Jeg er sikker på at dersom vi med diabetes har det godt psykisk, er også diabetesen enklere å håndtere. Det å vite at man ikke er alene og har andre som bryr seg, betyr enormt mye.
Vis at du er der, strekk ut en hånd.
Det er så utrolig lite som skal til for at man skal være et medmenneske – tilby å gi litt av din tid, og jeg er sikker på at du får mye tilbake.
LES OGSÅ: Verdens diabetesdag – Få deg et lag med støttespillere
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
