Jeg har slått opp med havregrøten for godt
I mange år har jeg prøvd, men havregrøten og jeg, vi er ikke særlig gode venner. Faktisk har jeg bestemt meg for at det nå er slutt mellom oss. Og det for godt.
Jeg har tidligere skrevet et innlegg kalt «diabetes er jo ingen matsykdom», og det står jeg for fortsatt. Etter 16 år med diabetsdiagnosen har jeg kommet frem til at jeg ikke orker følge noen diett eller ha strenge restriksjoner i kostholdet mitt. Det fungerer for meg. For deg er det kanskje annerledes.
Likevel er det èn matvare jeg har sett meg nødt til å kutte ut. Havreggrøten.
LES OGSÅ: Nei, blodsukkerreguleringen vil aldri bli perfekt
Ikke minst første uvenn i kjøleskapet
Jeg har ikke alltid hatt et så avslappet forhold til mat i kombinasjon med diabetes som jeg har i dag. Gjennom årene er det mange matvarer jeg har hatt et komplisert forhold til. En periode skydde jeg unna brød, frukt, pasta og ris. Jeg hadde rett og slett en frykt for karbohydrater.
Knekkebrødet har vært en kjær følgesvenn for meg siden ungdomskolen. Etter et besøk hos ernæringsfysiolog på den tiden kuttet jeg så å si ut brødskiva. Etter mange år med knekkebrød til nesten alle måltider utenom middag, har jeg tatt opp igjen forholdet mitt til brødskiven. Og jeg må si, det fungerer utmerket godt. Til frokost spiser jeg gjerne brød, til lunsj; enten yoghurt med nøtter, bær og én frukt, eller middagsrester eller salat.
Middag varierer, og kveldsmat kommer an på hvor sulten jeg er.
«Alle» elsker havregrøt – bortsett fra meg
På Instagram går det for mange sport i å legge ut hva de spiser. Dette kan være både til nytte og inspirasjon. Og spør du mange av disse hva de foretrekker til frokost er ofte svaret: havregrøt.
Havregrøten er en favoritt hos mange, men ikke hos meg. Illustrasjonsfoto: Getty.
Nå er ikke havregrøten det den en gang var. Den kan gjerne serveres kald og man kan toppe den med nesten hva man vil. For meg holder det med å se på bilder av alle disse grøtbollene, for havregrøten og jeg, vi er ikke særlig gode venner. Faktisk har jeg bestemt meg for at nå er det slutt. Og det for godt. Jeg har prøvd i mange år.
Havregrøt til frokost; det skal jo være så bra, sunt og man holder seg mett lenge. Langsomme karbohydrater. Fint for deg med diabetes. Dette sier både vanlige folk og eksperter. Min erfaring er heller motsatt: jeg blir fort sulten igjen og blodsukkeret er umulig å holde styr på.
Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg fungerer rett og slett utrolig dårlig på havregryn. Selv om havregryn går under kategorien «langsomme karbohydrater» vil det i en bolle med grøt jeg skulle blitt mett av, befinne seg ganske mange gram karbohydrater. Derfor velger jeg heller brødskiver eller knekkebrød med pålegg som metter. Med litt grønnsaker ved siden av blir det riktig så bra.
LES OGSÅ: – Den største misforståelsen er at man tror alle med diabetes bør spise det samme
Ingen gråt over tapt grøt
Å ha slått opp med havregrøten er for meg ikke noe jeg tar så tungt. Det er så mye annet godt man kan spise, og i dette tilfellet kommer faktisk diabetesen først. Likevel skal det sies at det er mye annet jeg sikkert burde kuttet ut for bedre blodsukkerregulering. Det er ikke bare sukker og karbohydrater som påvirker blodsukkeret. Generelt alt man putter i munnen, i tillegg til alle de andre ytre faktorene man ikke har kontroll over, virker inn på blodsukker og insulinbehov.
Er jeg borte spiser jeg det som serveres. Jeg spiser is, pizza, kaker, pasta også videre. Noen dager er alt dette med mat og diabetes bare frustrerende. Når du setter insulin til gram karbohydrater, men blodsukkeret allikevel kjører berg og dalbane. Det er kjipt og fører til både bekymringer og frustrasjon.
Likevel tenker jeg at jeg har bare dette ene livet og jeg orker ikke å tenke «ja og nei mat» slik jeg gjorde tidligere. Det gjorde meg ikke noe lykkeligere. Snarere tvert imot. Det er ikke sånn at jeg unngår havregrøten fordi det er «nei-mat» for en med diabetes, jeg vet flere med diabetes som spiser det og det fungerer for dem.
For meg gjør det ikke det, og jeg tar derfor valget om at det ikke er noe jeg har lyst til å spise.
LES OGSÅ: Slik finner du riktig kosthold for deg
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
