Refleksjoner rundt høyt blodsukker

Refleksjoner rundt høyt blodsukker

Thomas Tjelta
Thomas er født i 1992, har tidligere studert og jobbet med IT og tar for tiden en lektorutdanning på Universitetet i Agder. Han er opptatt av en sunn livsstil, og å kombinere kosthold og trening med et balansert sosialt liv. På bloggen skriver Thomas om hvordan han tilpasser diabetes på reise og i dagliglivet, samt forskningsbaserte innlegg
Publisert første gang: 16.05.19 | Sist redigert: 18.06.19
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Det er mange grunner til at jeg misliker høyt blodsukker. Jeg blir sliten, det foreligger en frykt for ketoacidose, tanker om senkomplikasjoner, uklart syn og generell innvirkning på hverdagen for å nevne noen.

Annonse

Hvor ødeleggende er høye blodsukkerverdier for min egen mestringsfølelse og hvordan oppfatter andre den? Jeg velger her å definere høye blodsukkerverdier som målinger over 12 mmol/l.

LES OGSÅ: Kunsten å holde blodsukkeret stabilt

Reaksjoner og oppfatning

Jeg tar ikke ofte til meg andres kommentarer rundt min diagnose. Det eneste jeg har merket meg i senere tid er at jeg lar det gå inn på meg hvor god kontroll andre oppfatter at jeg har. Når kommentarene som kommer er: «Oi, det var høyt», «Hva har du spist?» eller «Bør du ikke gjøre noe med det?», er det lett å glemme at blodsukkeret vil variere. Det er ikke mulig å ha full kontroll hele tiden, og det vil dermed noen ganger gå for høyt.

De som ikke har kjennskap til diagnosen vet ikke nødvendigvis at det er normalt å ha høye verdier innimellom, og hvor krevende det kan være å holde blodsukkeret stabilt.

LES OGSÅ: Dette bør du kunne om behandling av insulinsjokk

Annonse

Manglende følelse av mestring

Hovedsaken til at jeg virkelig misliker høyt blodsukker er frykten for at andre skal se hvor høyt det er. I de fleste tilfeller får jeg enten høye målinger fordi jeg har spist noe uvanlig, er stresset, syk eller bare har en dårlig dag. I disse tilfellene har jeg ikke like mye kontroll over blodsukkeret som jeg vanligvis ville hatt. Noe jeg er fullt klar over selv. Men jeg vegrer meg fortsatt for å vise det til andre. Jeg føler ikke at jeg har kontroll over min egen diagnose når de høye målingene kommer, og at jeg på sett og vis har feilet. Dette er noe jeg ikke vil at andre skal se.

Jeg prøver å tenke over hvorfor jeg lar det gå inn på meg. Jeg vet så inderlig godt at jeg har kontroll 95% eller mer av tiden, og stort sett gjør det meg ingenting om venner ser blodsukkerverdiene mine. Det skal nevnes at det ved flere anledninger har vært tippekonkurranse om hva målingen på apparatet kommer til å vise. Men når målingene er høye synes jeg det er ukomfortabelt at andre ser dem.

LES OGSÅ: Hverdagen er god med diabetes

Til ettertanke

Jeg har ikke den samme følelsen rundt mestring når blodsukkeret går lavt. Det kan virke som det er mer forståelse for lave blodsukkerverdier enn høye. Kommentarene kan rett å slett komme av uvitenhet, både ovenfor diagnosen, og hvilken innvirkning kommentarene kan ha.

Fremover skal jeg prøve å bli flinkere på å heller forklare hvorfor blodsukkeret er høyt hvis disse spørsmålene kommer, fremfor å ikke ville vise dem. Jeg er glad i å lære andre mer om diagnosen når jeg har muligheten, og dette kan være en god mulighet til å spre kunnskap. Jeg skal også bli flinkere på å bevisstgjøre meg selv på at det ikke er mulig å ha kontroll på blodsukkeret hele tiden.

Blodsukkerverdier vil variere ut ifra alle mulige faktorer, og jeg vet godt selv at jeg har god kontroll på min egen diagnose.

LES OGSÅ: Diabetesen gir meg større mestringsfølelse

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: