KRONIKK: Vi trenger mer business i helse

Det er på tide noen våger å si det høyt: Helse må i større grad bli business. Noe annet er usunt – både for pasientene og samfunnet.

Politisk og kulturell skepsis hindrer Norge i å ta del i en ny milliardindustri. Dette vil gi dårligere velferd, redusert helse og svekket innovasjonskraft. Det vil gjøre oss dårligere rustet til å møte fremtidens utfordringer med flere eldre og økte forventninger til kvalitet i helsetjenestene.

Regjeringen legger nå frem en stortingsmelding om helsenæringen. Vi har store forventninger – og håper den bringer nye tanker inn i hvordan vi kan gjøre helse til gull. Det trenger vi.

LES KRONIKKEN: Flertallet er på plass – la oss rulle ut ny teknologi

Vaksinert mot samarbeid?

Økonomiske fremskrivinger viser at det norske velferdssamfunnet om få år vil settes under betydelig press. Fallende oljeinntekter og økte offentlige utgifter gjør at vi må tenke nytt og spille på lag. Men mange i helseforvaltningen og helsetjenesten ser ut til å være vaksinert mot å tenke nytt om samarbeid med private.

De kan ikke lenger, som så ofte skjer i dag, fremstille helsenæringen som noe farlig og nærmest uetisk. Dette skader nytenking og innovasjon. Det skader utvikling av en sterk helseindustri og fremtidig verdiskaping. Ikke minst skader det muligheten for forbedringer i tilbudet til pasientene.

LES KRONIKKEN: Hei dere, jeg tror vi bør prate litt sammen

Vi trenger mer, ikke mindre, business i helsesektoren. Skal vi få det til, må vi være villig til å se på helse og velferd som noe mer enn en gigantisk offentlig utgiftspost. Vi må se på sektoren som en mulighet. Tiden er overmoden.

Inn med nye grep!

Den medisinske utstyrsindustrien i Europa sysselsetter 575.000 personer i over 22.500 selskaper. Den har de siste seks årene vokst med i gjennomsnitt fire prosent hvert år. Hvert år fører selskapene fire milliarder tilbake til forskning og utvikling.

Om få år settes det norske velferdssamfunnet under betydelig press, men i helsetjenesten og forvaltningen ser ut til at mange er vaksinert mot å tenke nytt om samarbeid med private.

Våre danske og svenske naboer har forstått at helsetjenesten og helsenæringen må jobbe sammen for å løse fremtidens utfordringer. De har bygd opp en global anerkjent, lønnsom og samfunnsnyttig helsenæring. Danmark vurderer å opprette en egen vekstgruppe tilknyttet Næringsdepartementet, Helsedepartementet, Forskningsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Målet er å forankre planer og implementere helsenæringssatsninger både politisk og i næringslivet. Sverige bygger opp et nasjonalt, strategisk innovasjonsprogram for å sikre bedre tilbud til pasientene samtidig som næringen sikres støtte til utvikling og eksport.

Norge trenger en danskinspirert «vekst-gruppe» og et svenskinspirert vekstprogram. Det er lov å håpe at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og helseminister Bent Høie har latt seg inspirere og kommer med nye grep helsenæringsmeldingen.

LES OGSÅ: Norge henger etter med å tilby nye hjelpemidler

Bedre styring!

Som leder for en organisasjon med 160 medlemsbedrifter og 3000 ansatte i den medisinske utstyrsindustrien kan jeg lett bli beskyldt for å gråte for min egen syke mor når jeg nå uttrykker bekymring for skepsisen vår bransje møter i Norge. Men syke mødre kan også være til nytte. Stikkordet er balanse. Det har vi ikke i dag.

Norge er et lite land og et lite marked. Hvis norske selskaper skal bruke Norge som første steg inn i en global konkurranse, er det ekstra viktig med en politikk som kan utløse det store potensialet som finnes: En politikk som tiltrekker seg ressurssterke, internasjonale aktører –og samtidig legger til rette for å utvikle norske nyskapende selskaper. Vi trenger styring som gjør at offentlige investeringer og innkjøp sikrer både bedre helsetjenester og tilrettelegging for en næring som kan bli et nytt, norsk industrieventyr.

For å lykkes med dette, må ubegrunnet skepsis rives ned. En ny, sterkere samarbeidskultur må bygges opp.

Brobygging!

Vi i næringslivet må lytte til uroen i helsetjenesten, og vi må gjøre vårt beste for å dempe den. Ansatte i helseforvaltningen og helsetjenesten må ta til seg at det er dyktige fagfolk – biokjemikere, leger, ingeniører og teknologer og andre i den medisinske utstyrsindustrien – som utvikler alt fra kunstige hofter, bleier, høreapparater, rullestoler, pacemakere og annet utstyr. Tusenvis av nordmenn får hvert år et bedre liv ved hjelp av utstyr som er utviklet og produsert av engasjerte fagfolk i vår bransje.

Tusenvis av nordmenn får muligheten til å komme tilbake i arbeid og leve aktive liv fordi det medisinske utstyret blir stadig bedre, mer effektivt og tryggere. Business skaper stadig bedre helsetilbud.

Helse til gull

Vi trenger ikke særløsninger for helsenæringen, men dersom den nye helsenæringsmeldingen fra regjeringen kan bidra som brobygger i arbeidet med å skape gjensidig tillit og respekt, vil vi være et stykke på vei til å gjøre helse til gull. Sammen kan vi sikre bedre helsetjenester og skape nye, spennende arbeidsplasser.

Disclaimer/interessekonflikt: Melanor er bransjeorganisasjonen for kompetansebedrifter som utvikler og leverer medisinsk utstyr, laboratorieutstyr, måleutstyr og hjelpemidler i det norske markedet. Melanor representerer 150 medlemsbedrifter og 3000 medarbeidere i Norge. Roche Diagnostics er medlem i Melanor

Kronikk forfatteren, Atle Hunstad, er administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Melanor

Denne kronikken ble første gang publisert i Dagens Medisin 2019-04-03 14.14

 

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Del: