Alternativ diabeteshund

Alternativ diabeteshund

Maria Jørgensen
Maria er født i 1994. Hun fikk diabetes type 1 i 2012, og bruker til daglig insulinpumpe. Maria er opprinnelig fra Sørum, men bor i Namsos og jobber som autorisert dyrepleier.
Publisert første gang: 11.04.19
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Jeg skaffet meg en dalmatiner for litt over fire år siden. Håpet var at hun skulle bli en diabeteshund, altså en hund som kan lukte og varsle meg om høyt og lavt blodsukker. Håpet om å trene en slik hund lever enda, men jeg har måttet innse at prikkedyret mitt dessverre ikke egner seg til jobben.

Annonse

Nevada, som hunden min heter, er flott på mange måter. Men hun kan også være en vanskelig og sta tispe. Diabeteshund-treningen har rett og slett ikke lyktes som følge av flere årsaker.

Hovedsakelig på grunn av utfordringer knyttet til helsen hennes. Hun har derimot vist seg å være en diabeteshund på andre måter enn det begrepet innebærer. Altså det jeg kaller en «alternativ diabeteshund». Hun er det i form av at hun hjelper meg å være aktiv, noe som er en viktig faktor i forhold til behandlingen av sykdommen.

LES OGSÅ: Menneskets beste venn som hjelpemiddel

Ressurs i psykisk helse

diabeteshund

Helse i pels Foto: Maria Schmidt

Hunder er også utrolig gode ressurser i forbindelse med psykisk helse. Og om ikke annet er det alltid positivt å få hjelp av en firbeint til å oppnå en mer meningsfull og lykkelig hverdag. Har man dette, har man samtidig et stødigere grunnlag for god blodsukkerregulering. Nevada er min trøst når jeg har en dårlig dag.

En gledesspreder og en som alltid lytter til meg (ok, ikke alltid…). Hun bidrar til å gi meg mestringsfølelse (kun innimellom…), noe som fort kan bli en mangelvare når man lever med en sykdom som gir nye utfordringer hver dag.

Annonse

LES OGSÅ: De skjulte komplikasjonene

Gøy for begge parter

Man har heldigvis gode hjelpemidler i dag som gjør at man klarer seg fint uten en diabeteshund. Jeg tror likevel at behandlingen ville vært mer morsom og givende med en firbeint som kan lukte blodsukkeret. Ikke minst vet jeg at hunden som gjør jobben ville elsket det, så jeg gleder meg til å ta fatt på utfordringen senere i livet med et annet individ.

Selv om Nevada ikke er en diabeteshund per definisjon, så er jeg uendelig glad i prikkedyret mitt. Hun gjør jobben litt annerledes enn jeg hadde tenkt, men det er mer enn nok for meg inntil videre 🙂

LES OGSÅ: Godta at du har diabetes

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: