en viktig lærepenge

Festen som ble en viktig lærepenge (Del 1/2)

Marte Haaje Jacobsen
Jeg er født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan.. Studerer nå femte avdeling rettsvitenskap ved UiO, og er lidenskapelig opptatt av å reise.

En god fest kan fort få større konsekvenser enn man hadde forutsett. Men når man har diabetes bør man alltid være forberedt. La meg fortelle en historie som fant sted i påsken for noen år tilbake.

Jeg har aldri reist til Sverige på skjærtorsdag, men jeg har ofte drukket alkohol og tatt meg en skikkelig fest. Påsken 2010, var ikke et unntak.

Det nærmet seg russetid, solen hadde endelig begynt å skinne igjen, og alle var generelt mer fornøyde, slik som de fleste nordmenn er etter en lang og kald vinter.

Jeg var på hyttetur på Hafjell med familien, og bestevenninnen min var på hyttetur med sin familie, bare 200 meter unna.

Vi hadde avtalt at vi skulle ta en fest, og hennes hytte ble oppholdsstedet. De var en stor gjeng med både unge og eldre mennesker. Denne kvelden var vi seks ungdommer som skulle ta turen ut senere.

Vi drakk øl og vin, og inntaket var stort, som det gjerne er når man er 18-19 år gamle.

LES OGSÅ: Slik blir det lettere å ta gode valg på farten

Har faste rutiner ved alkoholinntak

På den tiden hadde jeg relativt god kontroll over diabetesen, og jeg hadde faste rutiner på hvor ofte jeg målte blodsukker, hvilke verdier som var akseptable, og til hvilke verdier jeg måtte spise eller sette korreksjonsdose med insulin.

Jeg satt lite insulin når jeg drakk alkohol, og prøvde bevisst å holde blodsukkeret høyere enn normalt. Samtidig spiste jeg alltid før jeg la meg for natten. Dette er forøvrig rutiner jeg fremdeles følger, og de fungerer nesten alltid.

en viktig lærepenge

Les fortsettelsen for å finne ut hva som skjedde dagen derpå. Foto: Marte Haaje Jacobsen.

Det som derimot var annerledes denne kvelden, i forhold til andre kvelder hvor jeg drakk alkohol, var at jeg hadde stått slalåm tidligere på dagen, og vi startet festen i Jacuzzien.

Dette var ting jeg normalt ikke pleide å gjøre i hverdagen, og hvert fall ikke i kombinasjon med alkohol.

LES OGSÅ: En skremmende opplevelse med diabetes og alkohol

Mye alkohol – lite mat

Vi spiste potetgull og annet snacks, som ikke metter noe særlig. Blodsukkeret holdt seg fint, men jeg visste selvfølgelig innerst inne at jeg burde spise ordentlig mat før jeg drakk alkohol.

Utover kvelden ble det selvfølgelig veldig god stemning, og alkoholinntaket steg i takt med stemningen.

Musikken stod høyt på anlegget, og alle hadde det veldig gøy. Akkurat slik som hytteturer skal være.

Da vi var ferdige med å bade bestemte vi oss for å ta festen videre på et utested i Øyer sentrum. Det burde jeg aldri blitt med på.

Fortsettelse følger i del 2.

Del: