Ferie

Hjelp, vi dro på ferie!

Kristi Herje Haga
Kristi har hatt diabetes siden 2006. Hun er mamma til to gutter – Oliver (født i 2004) og Martinus (født i 2009). Kristi er opptatt av hvordan trening og kosthold positivt påvirker hennes mestring av diabetes.

Denne våren har jeg, for første gang etter jeg fikk diabetes, reist på ferie alene med barna mine. Vi tre alene på tur til Spania. Hvordan gikk det egentlig?

Jeg har tidligere skrevet om mine bekymringer i forhold til å reise alene på ferie med barna. Som sagt er jeg en katastrofetenker og har vært engstelig for å dra alene til utlandet med barna på grunn av at jeg har diabetes.

Når jeg nå «tok sjansen» var det både fordi jeg har CGM (kontinuerlig blodsukkermåler), men også fordi barna begynner å bli store.

Redd for å fly

Jeg er ikke glad i å fly, men har blitt mer rolig de siste årene. Jeg tar meg gjerne et glass vin for å roe nervene, men denne gangen var ikke det mulig siden vi skulle ha leiebil fra flyplassen. Jeg ligger alltid litt høyere i blodsukker når jeg flyr. Denne gangen kunne jeg følge med på CGM´en. Det var betryggende.

Jeg synes det gikk for høyt og satt en liten «styringsdose» en times tid før vi skulle lande. Flyet var forsinket og vi landet ikke før over midnatt i Alicante. Vi hadde bestilt leiebil som skulle ta oss de 10 milene til feriestedet.

LES OGSÅ: Første ferie med min diabetes uten foreldre

Stress

Der satt vi midt på natten i en garasje på flyplassen i Alicante og ventet på at blodsukkeret skulle stige!

Både barna og jeg var trøtte da jeg stilte meg i kø for å hente leiebilen. Jeg hadde betalt den på forhånd, men dama i skranken ba meg betale alle mulige slags gebyrer som jeg ikke var forberedt på. Jeg hisset meg opp og hadde en lang diskusjon med dama. Vi ble ikke enige, men til slutt fikk jeg nøklene til bilen.

Klokken ett på natta satt vi oss i bilen og CGMen begynte å pipe….blodsukkeret var under 3. Jeg kunne selvsagt ikke begynne å kjøre 10 mil på en ukjent vei i Spania, men forholdt meg helt rolig. Jeg sa til barna at jeg må spise og at vi må vente til blodsukkeret steg.

Så der satt vi midt på natten i en garasje på flyplassen i Alicante og ventet på at blodsukkeret skulle stige! Etter 20 minutter tok jeg sjansen på å kjøre for da var det over 6. Bilturen gikk fint selv om jeg tok en vei som tok lang tid. Vi var fremme klokken tre på natta, men jeg var fornøyd med at reisen hadde gått såpass fint.

Dagen etterpå var vi trøtte, men fornøyd med å være fremme i sol og varme.

LES OGSÅ: Slik unngår du diabetestrøbbel i ferien

Nattlige følinger

Uka i Spania gikk utrolig bra. Jeg hadde mange følinger på natta, men våknet alltid av at CGM´en varslet meg. Jeg var ikke urolig for føling, heller ikke når jeg løp ute.

Hver morgen stod jeg opp før barna og tok meg en løpetur i de vakre appelsinlundene som ligger rundt stedet vi ferierte. Jeg var ikke redd for lavt blodsukker og slappet bedre av enn jeg har gjort på lenge.

LES OGSÅ: Høyt blodsukker om natten

Surr med mat

Vi hadde leilighet og lagde mye mat selv. Hver gang vi spiste ute fikk jeg problemer med blodsukkeret. Maten inneholdt mer karbohydrater og sukker enn det jeg antok.

Dette var kjipt siden restaurantbesøkene skulle være en hyggelig opplevelse for oss alle. Et par av dagene laget jeg meg mat i leiligheten og bare barna spiste ute. Egentlig en helt grei løsning for begge parter.

LES OGSÅ: Matnerd på tur til Tyrkia

Eldorado i butikkene

Matutvalget i butikkene i Spania er mye bedre enn her i Norge og det var ingen problemer med å spise sunt og godt. Selv om det er ferie synes jeg det er greit å vite hva jeg spiser slik at jeg greier å holde blodsukkeret stabilt. Dette var ekstra viktig siden jeg var alene med barna.

Vi koste oss skikkelig denne uka og alle tre er enige om at vi skal dra på ferie alene en annen gang også. Gutta følte seg trygge alene på tur med meg, og det er det viktigste. De skjønner når vi må «stoppe opp» fordi jeg må spise, og de klager aldri over hensyn som må tas i forhold til min diabetes.

Ferie

– Oliver, Martinus og jeg hadde en super ferie. Foto: Kristi Herje Haga

Del: