Gode sko er viktigere enn du tror!

De bærer oss gjennom livet og holder oss oppe i tykt og tynt! Derfor spurte vi fotterapeut Håvard Høydahl om hvorfor det er så viktig med god fothelse og gode sko for de med diabetes?

Foten er bygd opp av 26 knokler, 33 ledd, leddbånd, muskler og sener. Den er konstruert for styrke, stabilitet og bevegelse, og skal formidle all bakkemottrykk til resten av kroppen.  Foten er meget følsom for hvordan underlaget er – og fotens underlag er skoen. Sko er den eksterne innretningen som påvirker og styrer foten mest.

– Tradisjonelt er produsenter av fottøy ikke tilstrekkelig skolert i hvordan fotens konstruksjon og bevegelse er sammensatt. Dette resulterer i at skoen i mindre grad konstrueres på fotens premisser, men mer av hensyn til økonomi, mote, komfort, klima osv. Hos personer med diabetes er det ikke alltid like lett å kjenne hvor skoen trykker, som følge av nedsatt førlighet i føttene, nevropati.

I tillegg kan arteriosklerose utvikles. Det reduserer kroppens evne til å reparere sår, noe som igjen øker sjansen for infeksjoner. Et uoppdaget fotsår kan i verste tilfelle ende med amputasjon. Derfor er skoen i særstilling viktig å vurdere når man skal bevege seg, sier Håvard Høydahl, fotterapeut og lektor i interdisiplinær helseforsking.

LES OGSÅ: Når tok du vare på føttene sist?

Hva kan dårlige sko forårsake av problemer?

Personer med diabetes utvikler trykkpunkter og sår som eskalerer med bruk av enkelte sko – altså skoen styrer foten til områder som ikke skal utsettes for trykk under gange.

Ifølge Høydahl ser vi i dag en større sammenheng mellom sko og smerter i hele bevegelsesapparatet. Altså ikke bare smerter i fot, men også i kne, hofte og rygg som følge av at skoen ikke samsvarer med foten, og fotens bevegelser.

– Å undersøke dette på en god måte er vanskelig da skoen er utrolig kompleks, ikke minst når en fot skal beveges inni den. Det ser også ut til at forskningsressursene blir satt inn på å finne fordelene med kommersielle, tradisjonelle behandlingssko fremfor å tenke nye tanker på hvordan skoen bør være konstruert i forhold til foten under gange, sier Høydahl.

Sår blir verre av dårlige sko

– Det man registrerer i klinikken er at personer med diabetes utvikler trykkpunkter og sår som eskalerer med bruk av enkelte sko – altså skoen styrer foten til områder som ikke skal utsettes for trykk under gange, sier Høydahl og legger til:

– Vanlige områder for feilbelastning er yttersiden av forfoten, midten av forfoten og på oversiden av tærne. I tillegg er skoen en avgjørende faktor i vanlige fotlidelsene som plantarfasciitt – hælsmerte, mortons – smerte i forfot, hulfot og plattfot. Det er viktig at du kontakter ansvarlig helsepersonell og forteller om dine plager, slik at dette blir tatt hånd om raskt.

Hvordan oppstår diabetiske fotsår?

– Et fotsår på personer med diabetes mener man forårsakes av nevropati og arteriosklerose, eller en kombinasjon av disse. Denne utviklingen er lik hos en person med diabetes type 1 eller type2. Da sårene vanligvis er trykksår mener man at 70% har sitt utgangspunkt i dårlig tilpasset fottøy, sier Høydahl.

LES OGSÅ: Nei, diabetes type 1 og type 2 er ikke samme sykdom

Unngå fotsår!

Ifølge Høydahl viser forskningen på hvilke innretninger som fungerer til avlastning og til å forebygge det diabetiske fotsåret seg å være av varierende kvalitet og evidens. Dette bidrar til å gjøre faget og veiledningen utfordrende ^(3-5).

– Ser vi på utdanningene i Norge er det fotterapeuter med fordypning i diabetes, biomekanikk og ortopediingeniører som har kunnskap og kompetanse om dette med sko og diabetes. Det er utrolig viktig at du som pasient ytrer dine behov og medvirker i prosessen med å finne en sko og avlastning som passer for deg.

Hvis skoene ikke fungerer eller passer deg, kommuniser dette til terapeut. Eventuelt kan du snakke med legen din eller andre relaterte profesjoner for annen vurdering, sier han.

Gode råd:

• Når man har fått diagnosen diabetes bør man daglig inspisere føttene. Sjekk skoens innside for fremmedlegemer, steiner og rusk hver gang du tar den på.
• Se mellom tærne der det kan oppstå maserasjon (hudforandringer forårsaket av langvarig fuktighet) og sopp. Her kan du bruke speil for å sjekke under føttene og mellom tærne for uregelmessigheter.
• Ved bruk av fotbad hjemme skal ikke temperaturen overstige 37 grader. Bruk underarmen for å kjenne eller måle. Tørk forsiktig og godt mellom tærne etter fotbad.
• Neglene bør klippes rett over, og ikke ned i kantene ⁽²⁾.
• Det anbefales å oppsøke, gå jevnlig til fotterapeut helst med diabetes fordypning, eller knytte deg til et diabetesteam om du har mulighet. Man burde få vurdert skoens styringsfaktorer i forhold til sykdommen og fotens bevegelser, feilstillinger. Her er det ideelt å ivareta fotens bevegelser, samtidig som skoen er tilpasset fotens form for å unngå gnisninger og lignende.
• Unngå utstående sømarbeid inni skoen og andre uregelmessigheter som er med på å utløse, opprettholde og forverre det diabetisk fotsåret. Det er viktig at pasienten er med på laget og vil bruke skoen.

LES OGSÅ: Ta vare på føttene – her er symptomene du bør være obs på

Hva må en med diabetes tenke på med valg av fottøy?

I jungelen av skoråd for personer med diabetes, her er fotterapeutens beste råd:

– Overordnet bør skoråd gis individuelt til hver person. I utvelgelse av sko bør man ta hensyn til fotens bevegelser, form og hvilke bruksområde skoen skal ha. I skoråd bør det vektes stor grad av pasientmedvikning. Er målet å komme seg til postkassen eller gå en mil om dagen bør vektes forskjellig i skorådgivningen, sier han.

Velg riktige sko:

• Personer med diabetes må som alle andre tenke at skoen bør passe i lengde og bredde til deres fot.
• Prøv skoen midt på dagen.
• Tåboksen bør ha tilstrekkelig høyde for å unngå gnisninger og øke bevegelsen av tærne. Hælkappen bør ikke være totalt rigid, men noe grad av bevegelse. Dette for å unngå misforhold mellom hæl, achillessene og hælkappe under gange.
• Skoen bør heller ikke være det vi kaller bananformet. Altså at yttersålen er feilakset i forhold til foten. Dette ser du med å snu skoen og se på yttersålens form som skal være rett.
• Yttersålen bør ikke være av mykt ustabilt materiale. Snørestykket skal ikke gå nedover vristen, og bør justeres i løpet dagen. Poenget med snøring er ikke å låse leddene i midtfot, men å feste hælen godt ned i hælpartiet på skoen.

Håvard Høydahl er fotterapeut og lektor i interdisiplinær helseforsking. Som kliniker og adjunkt har han jobbet med bevegelseslære, sko og såler i 20 år. Han er medforfatter på nasjonale lærebøker til fotterapeuter og skorådgiver i flere skoprosjekt. Høydahl har nettopp levert sin masteroppgave med temaet ”Skoråd til personer med diabetes”.

Kilder:

1. Nif, Diabetesforbundet. Praktiske retningslinjer – den diabetiske fot. Levanger: NIFS; 2001.
2. Iraj B, Khorvash F, Ebneshahidi A, Askari G. Prevention of diabetic foot ulcer. International journal of preventive medicine. 2013;4(3):373-6.
3. Bus SA, Deursen RW, Armstrong DG, Lewis JEA, Caravaggi CF, Cavanagh PR. Footwear and offloading interventions to prevent and heal foot ulcers and reduce plantar pressure in patients with diabetes: a systematic review. Diabetes/Metabolism Research and Reviews. 2016;32:99-118.
4. Elraiyah T, Prutsky G, Domecq JP, Tsapas A, Nabhan M, Frykberg RG, et al. A systematic review and meta-analysis of off-loading methods for diabetic foot ulcers. Journal of vascular surgery. 2016;63(2 Suppl):59S-68S.e2.
5. Reiber GF, Smith DG, Wallace C, Sullivan K, Hayes S, Vath C, et al. Effect of therapeutic footwear on foot reulceration in patients with diabetes: a randomized controlled trial. (Original Contribution). JAMA, The Journal of the American Medical Association. 2002;287(19):2552.
6. Campbell R. Patients’ perspectives on foot complications in type 2 diabetes: a qualitative study. British Journal of General Practice. 2008;58(553):555-63.
7. Paton J, Roberts A, Bruce G, Marsden J. Patients’ Experience of therapeutic footwear whilst living at risk of neuropathic diabetic foot ulceration: an interpretative phenomenological analysis (IPA). Journal of Foot and Ankle Research. 2014;7:16.

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Del: