– Ikke heng med hodet!

– Ikke heng med hodet!

Kristian Aune-Jensen
Er Markedssjef i Roche Diabetes Care, og har jobbet med diabetes siden 1998.

Mikkel Møldrup var 16 år da han fikk konstatert diabetes. Han spilte håndball på topplag og hadde aldri forestilt seg at det skulle ramme ham, så det var litt av et sjokk. Men diabetes har ikke vært et hinder for en karriere som profesjonell håndballspiller.

Accu-Fine vitusapotek

Mikkel er nå 22 år og profesjonell håndballspiller i den tyske klubben Neuss. Han leser dessuten jus som fjernstudium på SDU. Det er knappe seks år siden fikk diabetes, og han husker tydelig sjokket over å få diagnosen.

«Jeg trodde bare jeg hadde fått influensa. Da det hadde vart en stund, gikk jeg til legen med forventning om å få noe antibiotika, og så var det problemet løst,» sier han.

– Da jeg fortalte legen om symptomene mine, sa han at han var ganske sikker på at jeg hadde diabetes. Det var som om alt snurret rundt da han sa det. Jeg visste ingenting om diabetes, og jeg hadde en forestilling om at det bare rammet mennesker med usunn livsstil, og ikke en som meg som trener flere timer i uken, sier han.

«Det kunne vært verre»

– Jeg gikk helt i stå. Det føltes virkelig som om alt snurret rundt, og legen så hvor satt ut jeg var, så han ringte etter foreldrene mine. Jeg ante rett og slett ikke hva jeg skulle si,» husker han.

Det var ikke diagnosen diabetes som rystet Mikkel Møldrup, men tanken på å skulle gjennom et langvarig forløp på sykehuset.

– Jeg var aldri i tvil om at jeg skulle klare det, og at det kunne være så utrolig mye verre. Men det var vanskelig å se, hvor tøft det var for foreldrene mine. Jeg gikk rundt med en følelse av at de kanskje tenkte at det var deres skyld at jeg hadde fått diabetes, sier han.

Den største omveltningen for Mikkel Møldrup var i forbindelse med treningen. Da han ble syk, spilte han i Skjern, og da han startet opp igjen neste sesong, kunne han godt merke at kroppen var svekket.

– Det tærer både på muskler og knokler å mangle insulin, men på den annen side fikk jeg også vite på sykehuset at det var godt at jeg var i så god form, fordi det ville hjelpe meg i forhold til det å bli stabilisert og komme videre. Det hadde vært verre hvis jeg hadde ligget på sofaen og spilt Playstation hele tiden, sier han.

– Det gikk faktisk ikke så lenge som jeg hadde fryktet før jeg var tilbake på mitt gamle nivå. Mine evner som håndballspiller var jo ikke svekket, men jeg kjente godt at jeg var sliten. Men da jeg først fikk blodsukkernivået på plass, føltes alt normalt igjen. Det var deilig, sier Mikkel.

God hjelp

Utover veiledningen Mikkel fikk på sykehuset, fikk han god hjelp fra to andre i omgangskretsen.

Den ene var treneren i Skjern som selv hadde diabetes, og som kunne gi ham masse konkrete råd om insulin og trening, og hvordan han skulle gripe det hele an. Den andre var en kamerat som også hadde diabetes.

Han kom og besøkte ham mens han fortsatt var innlagt, og han kunne punktere noen av de fæle forestillingene Mikkel hadde om hvordan det ville være å leve med diabetes.

— Jeg vil ikke si at han direkte sa imot legene og sykepleierne, men han fortalte at jeg godt kunne ta en øl og spise godteri en gang i blant hvis jeg hadde lyst til det. Det var veldig fint, og det bidro til at jeg kunne se lysere på alt sammen, sier han.

Den første måneden var det vanskelig for Mikkel Møldrup å styre blodsukkeret, og han måtte dra på sykehuset et par ganger. Da han begynte å trene igjen, tok det også litt tid før det hele falt på plass for ham. I dag, hvor han blant annet har et Accu-Chek Mobile blodsukkerapparat, går alt på skinner, som han sier.

– Jeg har bodd i forskjellige land rundt om i Europa på grunn av håndballen, og det føles på en måte tryggest å være hjemme, men i det store og hele vil jeg si at det ikke er noen forskjell på hvordan man griper det an rent legemessig. Det er mer i forhold til språket at det kan være vanskelig, sier han.

Møldrups beste råd til andre som får konstatert diabetes, er å tvinge seg selv til å se lyst på tingene. Det er selvfølgelig lov å bli sjokkert, men du blir ikke bedre av å henge med hodet i lang tid og synes synd på deg selv. Den tankegangen har i alle fall hjulpet meg veldig mye,» sier han.

En annen viktig ting å huske på, er åpenhet. «Snakk med familie og venner om det, og ikke lukk deg inne, for da blir det ekstra vanskelig. Og så skal du bare ta det stille og rolig i starten inntil alt det nye faller på plass – det er en løsning på alt,» sier han.

– Det er ikke verdens undergang å få diabetes – det handler bare om å planlegge og prioritere og få alt til å henge sammen.

Mikkel Møldrup

0/5 (0 Reviews)
Del: