Kosthold som toppidrettsutøver

Kosthold som toppidrettsutøver

Jørgen Mjøs Nilsson
Jørgen er født i 1994 og har diabetes type 1 siden 2002. Han studerer idrettsbiologi på Norges Idrettshøgskole. Jørgen driver med roing og drømmer om å representere Norge under OL i Japan 2020.

En hverdag med diabetes kan være svært krevende, og det å leve som en toppidrettsutøver vil kanskje høres umulig ut. Det kreves mye for å bli best i en idrett, men det er absolutt ikke umulig.

Accu-Chek Guide

Å spise riktig og nok mat er viktig for at kroppen skal fungere normalt. Jo mer fysisk aktivitet man har i løpet av en dag fører til at energibehovet øker og man må spise mer mat.

Under treningssamlinger har jeg et dagsforbruk på opptil 8000 kcal per dag!

Jørgen Mjøs Nilsson

Jeg trener 10-12 økter i uka og da må jeg spise mye mat for at kroppen skal prestere optimalt på hver eneste økt. For at jeg skal få maksimalt ut av øktene må jeg spise mye karbohydrater som jeg får fra kornprodukter, pasta, ris og poteter. Når jeg er på treningssamlinger og perioder med svært mye trening, er energiforbruket veldig stort. Da har jeg et dagsforbruk på opptil 8000 kcal per dag! Det er mye mat som skal fordøyes og det er ikke alltid like lett å spise nok. Jeg føler noen ganger at det eneste jeg gjør er å spise når jeg ikke trener eller sover.

Alle som har diabetes vet at karbohydrater gjør at blodsukkeret stiger og insulinbehovet øker. Det gjør det også hos en person som ikke har diabetes. Men ved et høyt aktivitetsnivå trenger kroppen mye karbohydrater, som jeg får fra brød, pasta, ris og poteter.

Jeg har prøvd å spise mat med lite karbohydrater og mye fett og proteiner en liten stund, og da gikk insulinbehovet ned, men jeg følte meg veldig slapp og sliten og følte at kroppen gikk for halv maskin. Kroppen bruker lang tid på å forbrenne fett i forhold til karbohydrater, og det er vanskelig å prestere maksimalt uten karbohydrater. Med et kosthold med lite karbohydrater føler jeg meg daff og veldig slapp, litt den samme følelsen jeg har når blodsukkeret er høyt. Men ved et så stort inntak av karbohydrater som jeg har, skulle en tro at jeg måtte ta mye hurtigvirkende insulin, men det er faktisk ikke tilfellet. Det som er så fint med trening er at insulinbehovet går ned desto flere og hardere økter man har. Mitt daglige insulinforbruk ligger på rundt 60-70 enheter. Hvis jeg ikke trener, så trenger kroppen min oppimot 100 enheter daglig.

Måltidene min består som regel av:

Frokost: 2-4 brødskiver (grovt brød) med f.eks. ost, syltetøy, brunost eller leverpostei. Ett glass melk og juice

Accu-Chek Mobile - Boots

Lunsj: 4-8 brødskiver med pålegg, juice og melk

Middag: poteter, kjøtt, fisk, pasta, ris, kylling og grønnsaker

Kveldsmat: 4-6 brødskiver, melk, juice og litt frukt

Jeg spiser også mellommåltider mellom øktene og måltidene består ofte av frukt, eller en yoghurt og kornblanding. Mellommåltidene er viktig for at kroppen skal ha en jevn tilgang på mat og aldri gå tom. Under økter på over 1 time spiser jeg ofte en energibar og drikker energidrikk slik at jeg holder blodsukkeret oppe under trening.

Etter å ha drevet med roing noen år føler jeg at jeg har fått veldig god kontroll på diabetesen. Langtidsblodsukkeret mitt har ligget stabilt på 6,7 de siste årene noe som er et viktig mål for meg! Diabetesen skal ikke ta kontroll over kroppen, jeg vil og ønsker at jeg til enhver tid har kontroll over diabetesen. Jeg har innsett at jeg har fått en kronisk sykdom som jeg mest sannsynlig kommer til å leve med resten av livet, og da vil jeg leve så normalt som mulig. Når jeg er på trening sammen med andre idrettsutøver så tror jeg at de nesten glemmer at jeg har diabetes. For en stund siden fikk jeg høre av treneren min at han nesten hadde glemt at jeg hadde diabetes.

Så vit at ved hjelp av vilje, innsats, trening og riktig kosthold er oppskriften på en kontrollert diabetes, selv med det store energiforbruket jeg har.

0/5 (0 Reviews)
Del: