Enkle grep som hjelper meg med å nå mine mål
Jeg synes det er viktig at man regelmessig gir seg selv noen utfordringer eller setter mål. For oss med diabetes type 1 finnes det vel alltid noe vi kan bli bedre på.
Følelsen av mestring er en viktig motivasjon for videre å ta fatt på nye mål og utfordringer. Om man skal lykkes, bør de målene man setter seg være konkrete og oppnåelige.
Disse målene eller utfordringene bør da være mer konkrete enn for eksempel «jeg skal ta bedre vare på blodsukkeret mitt». Dette er et såpass bredt mål at det kan være vanskelig å «måle» i hvilken grad man faktisk har oppnådd det.
Spør deg selv; slags mål bør jeg sette meg?
LES OGSÅ: Mer stabilt blodsukker med riktig valg av karbohydrater
Sett deg en tidsramme
Tidsrommet man skal jobbe mot dette målet, eller gjennomføre den utfordringen man har gitt seg selv, er også en viktig faktor. Setter du ingen klar tidsramme for deg selv, er det lett at det sklir ut. Bestem deg for en viss tidsramme, som en uke, en måned eller gjerne mindre.
Et mål kan være så enkelt som at man skal prøve å ha en hel dag uten føling. Dette er en real utfordring som det kan være morsomt å se om du klarer.
Mine mål og utfordringer denne måneden
1. Løpe ute
Av erfaring vet jeg at joggeturer utendørs er mye mer krevende for både blodsukker og kondisjon. Siden jeg ofte har fått føling ved lengre løpedistanser ute, satset jeg heller på intervaller på tredemølle. Denne måneden har jeg derimot gitt meg selv en utfordring; å jogge til trening og utføre alle langkjøringer utendørs.
Dette har gått overraskende bra! Løpeturen blir som regel ikke på mer enn tjue minutter, men jeg tenker at det å øke distansen kan være et mål jeg setter meg etterhvert
2. Telle karbohydrater og sette insulin deretter
Da jeg fikk diabetes, ble jeg ikke fortalt at man kunne telle karbohydrater og sette insulin deretter. Etter at jeg både hørte og leste om folk som gjorde dette, ønsket jeg selv å gi det forsøk.
Det skal dermed sies at jeg aldri følte jeg lyktes med det, og har alltid trodd at dette var noe som ikke fungerte for meg – helt til nå.
Accu-Chek Aviva Expert har en integrert bolusrådgiver som fungerer som kalkulator som beregner hvor mye insulin du trenger til måltider og ved korreksjoner. Denne hjelper deg å bli mer fortrolig med din bolusberegning.
Nå har jeg insulinpumpe med innebygd boluskalkulator. Så det at det er slitsomt å regne seg frem til riktig insulindose, er ikke lenger en gyldig unnskyldning.
Les mer om Boluskalkulator her.
Lei av å gjette meg frem til insulindose
Dessuten er jeg lei av å gjette meg frem til riktig insulindose. Ofte blir ikke denne riktig heller. Appen «karbo og insulin» utviklet av Norsk Diabetiksersenter er også et godt hjelpemiddel. Denne har en oversikt over antall karbohydrater i en rekke matvarer.
Ved å telle karbohydratene i maten jeg spiser, erfarer jeg nå at jeg ikke like hyppig får disse store droppene i blodsukker 1-2 timer etter jeg har spist. Dette fordi jeg setter mindre doser insulin og tør å stole beregningene fra boluskalkulatoren. Og jeg som trodde jeg aldri skulle lykkes med dette!
Må ta meg selv i nakken
I og med at jeg ikke har drevet med dette så lenge, har jeg ennå ikke så god oversikt over antall karbohydrater i ulike matvarer. Det kan derfor være vanskelig å vite hvor mye insulin jeg skal sette om jeg spiser middag uten muligheter til å veie eller telle karbohydratene. For eksempel hvis jeg spiser borte, spiser mat som ikke er laget fra bunnen av, eller retter der man ikke har mulighet til å telle.
Det skal sies at jeg virkelig må ta meg selv i nakken så jeg ikke faller ut av denne rutinen. For med et svingende blodsukker kommer søtsuget, jeg blir slapp og sliten og det er enklere å gi blaffen i hva jeg putter i meg.
LES OGSÅ: Har du mistet treningsmotivasjonen?
Vil du prøve noen nye oppskrifter? Vi har samlet våre beste oppskrifter for deg med diabetes. Klikk på bildet for å se flere.
Prøve ut en ny matvare
Etter at jeg fikk diabetes har havregrøt vært min største fiende. Dette defineres jo som «trege» karbohydrater, men jeg har alltid opplevd et ustyrlig blodsukker etter en porsjon med dette. Derfor jeg kuttet det ut.
Dette er synd, da havregrøt har mange fordeler. Det smaker godt, kan tilberedes på mange måter med ulik topping og det holder deg mett lenge. Dessuten trenger jeg et alternativ til knekkebrødene. Denne måneden har jeg derfor gitt meg selv som utfordring å spise havregrøt som frokost eller mellommåltid. Og vet du hva; det har gått bra! Jeg har regnet ut karbohydratinnholdet og satt insulin deretter.
Mål og utfordringer kan bli til rutiner
Mitt ønske er at disse målene og utfordringene denne måneden skal bli en del av min daglige rutine. Neste måned vil jeg sette meg noen nye mål og utfordringer, og krysser fingrene for et like vellykket resultat.
LES OGSÅ: Hvordan påvirker karbohydrater blodsukkeret?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
