Jeg føler meg helt frisk fra diabetes 1,5 (LADA) med endret kosthold

Jeg føler meg helt frisk fra diabetes 1,5 (LADA) med endret kosthold

nina
fikk påvist diabetes type 1 (LADA) i slutten av 2013. Hun kommer opprinnelig fra Trøndelag, men har de siste 20 årene bodd på Østlandet.

Jeg fikk påvist diabetes type 1,5 (LADA) i 2013. Her er historien om hvordan jeg taklet å få diagnosen, og ikke minst, hvordan et endret kosthold endret alt til det bedre.

Accu-Chek Guide

I dag tenker jeg sjelden på at jeg en gang var veldig syk.

LADA kom veldig snikende, og trolig har sykdomsforløpet startet et par år før jeg ble lagt inn. Jeg kom over noen prøveresultater fra oktober 2011 som viste at jeg hadde et blodsukker på 7.

Jeg fikk aldri noen tilbakemelding fra legen om dette. Det kan være fordi de kanskje trodde jeg nettopp hadde spist, men jeg tror nok at jeg allerede da var i gang med å utvikle sykdommen. Jeg har noe egenproduksjon igjen, men ikke mye. Da jeg målte min C-peptid sist i april viste den 187.

Hentet av ambulanse i romjulen

Jeg feiret sist jul hjemme hos familien i Trøndelag, der jeg opprinnelig kommer fra.  29. desember ble jeg hentet av ambulanse, jeg var da bevisstløs, og med ketoacidose. Jeg var veldig dehydrert og hadde et blodsukker på 36.

Jeg hadde i noen uker følt meg slapp og sliten, hadde gått ned mye i vekt og var konstant tørst. Jeg kjenner ingen med diabetes og visste heller ingenting om sykdommen. Diabetes var derfor ikke i tankene mine i det hele tatt. Jeg trodde jeg var sliten av mye trening og mye å gjøre på jobben. I tillegg har jeg alltid vært flink med kostholdet, jeg trener Bikram Yoga og er ellers ganske aktiv. Jeg har aldri vært syk, og for meg var det veldig uforståelig at jeg skulle få en slik diagnose. I etterkant ser jeg at jeg i en stund hadde hatt alle symptomene på diabetes.

Accu-Chek Guide

Allerede på sykehuset bestemte jeg meg for at jeg skulle bli frisk, og at dette ikke skulle stoppe meg. Etter 10 dager ble jeg skrevet ut med en resept på alt jeg trengte av insulin, måleapparat og annet utstyr.

LES OGSÅ: Kjenner du igjen tegnene på syreforgiftning?

Fulgte boka

De to første månedene fulgte jeg de rådene jeg fikk fra helsepersonell, jeg var redd og visste lite om sykdommen. Jeg fikk beskjed om jeg måtte prøve meg frem da alle var forskjellige og det var vanskelig for dem å kunne si noe om hvordan jeg ville oppleve min diabetes.

Jeg spiste ofte, målte ofte, satte insulin før hvert måltid i tillegg til morgen og kveld. Jeg skrev ned alt jeg spiste og førte logg på alt av målinger. Jeg var forsiktig med karbohydrater, men spiste litt brød, frukt og belgfrukter.

Jeg bor alene og hva om blodsukkeret ble så lavt at jeg ikke våkner?

Den første tiden svingte blodsukkeret veldig, noe som jeg opplevde som ubehagelig. Jeg kjente det veldig fort på kroppen når det ble for lavt, eller for høyt. Jeg følte at jeg mistet kontrollen på kroppen min, og kjente ikke meg selv igjen. Jeg hadde noen ubehagelige opplevelser med følinger på natta som gjorde at jeg ble redd for å legge meg til å sove. Jeg bor alene og hva om blodsukkeret ble så lavt at jeg ikke våkner?

Flere netter, spesielt de dagene jeg trente, satte jeg vekkerklokka på  kl. 02.00  slik at jeg kunne våkne for å kjenne hvordan jeg følte meg. Jeg hadde alltid et glass saft på nattbordet, og ellers druesukker og sjokolade i alle vesker og jakkelommer.

Jeg var utrolig sliten og ganske frustrert i perioder. Jeg følte at jeg ikke kunne være impulsiv lenger, fordi jeg alltid måtte planlegge alt i forhold til mat og blodsukker. Etter en veldig ubehagelig opplevelse på et kjøpesenter hvor jeg knapt ikke husker hvordan jeg kom meg hjem, tenkte jeg at sånn orker jeg ikke å ha det. Jeg begynte å lete litt rundt på nettet for å finne ut hvordan jeg kunne bedre situasjonen. Jeg har blitt fortalt at dette er en livsvarig sykdom, og jeg har enda bare kommet halvveis i livet…

LES OGSÅ: Diabetes type 1 og type 2 – hva er det?

Endret kostholdet drastisk

Jeg var midt i et studie innen kostholdsveiledning da jeg ble syk, og kan heldigvis en del om hvordan maten vi spiser påvirker kroppen vår. Jeg vet at karbohydrater påvirker blodsukkeret, men jeg skjønte at jeg måtte være enda mer forsiktig enn det jeg hadde vært til nå. Jeg kom over flere sider om LCHF (low carb high fat). Jeg fant også andre med diabetes som hadde gode erfaringer med dette kostholdet og bestemte meg for å prøve.

Fra den dagen jeg endret mitt kosthold har jeg aldri hatt følinger. Jeg har nå et stabilt og fint blodsukker, og sist jeg var hos legen sa han at det eneste som tyder på at jeg er diabetiker er lav insulinproduksjon. Ellers er alt helt normalt og alle prøver er fine. Jeg tar i dag veldig lite insulin, kun 4 enheter hver morgen. Dette er selvfølgelig også fordi jeg fremdeles har noe egenproduksjon igjen, men da jeg kom ut fra sykehuset var jeg oppe i 32 enheter hver dag totalt. Så det handler nok også mye om kosthold.

Spiser mye fett

Jeg tømte skapene for all den maten jeg ikke skulle ha og leste alt jeg kom over om lavkarbo og diabetes. Nå spiser jeg ikke korn i det hele tatt da det gir store utslag på blodsukkeret (har i etterkant også fått påvist glutenintoleranse), frukt holder jeg meg helt unna, men spiser noe bær, nøtter og frø.

Jeg spiser heller ikke belgfrukter, og er forsiktig med grønnsaker som vokser under bakken. Jeg spiser mye fett, da stort sett alltid økologisk. Kjøtt fra gressforede glade dyr har en fin fettsyresammensetning og gir mye god næring til kroppen. Jeg spiser masse grønnsaker, kokos og en del fete meieriprodukter som ost, rømme og fløte. Heldigvis tåler jeg melkeprodukter godt, men er forsiktig med melk da den har for mye sukker og påvirker blodsukkeret.

Jeg har aldri vært tilhenger av lettprodukter, jeg er vokst opp med en mor som lagde all mat fra bunnen av og hvor det alltid var meierismør i skapet. Jeg spiser rene naturlige råvarer, og mat som holder meg mett lenge. Jeg trenger ikke spise mer enn tre måltider hver dag. Ved å tilføre nok riktig fett i kostholdet har jeg aldri behov for småspising mellom måltidene.

LES OGSÅ: MODY – arvelig diabetes

Sjokkerende holdninger

Jeg syns dette egentlig er ganske enkelt; de som er allergiske mot katt/hund de må holde seg unna for ikke å bli syke. Min kropp tåler ikke karbohydrater, og jeg må derfor holde meg unna for å holde meg frisk.

Hun sa også at det nok sikkert hadde vært «døden» for mange å leve slik som jeg gjør?!?

Jeg spurte diabetessykepleieren da jeg var der hvorfor diabetikere ikke ble anbefalt et kosthold som er mer likt mitt, da jeg har lest flere steder at det var vanlig tidligere. Jeg fikk til svar at det var før vi fikk hurtigvirkende insulin, og at det er viktig for de fleste å kunne kose seg med et kakestykke eller en sjokolade innimellom. Hun sa også at det nok sikkert hadde vært «døden» for mange å leve slik som jeg gjør (?!?) Jeg synes denne holdningen er sjokkerende, for det virker som om det stort sett handler om å regulere blodsukkeret med insulin og ikke så mye med kosthold.

Det som er viktig er å lytte til sin egen kropp, den sier fra på ulike måter om den ikke er fornøyd og den gir oss veldig gode tilbakemeldinger når vi nærer den riktig. Jeg tror også at det har hjulpet meg veldig at jeg har tenkt veldig positivt rundt sykdommen, at jeg tidlig bestemte meg for at jeg skulle bli frisk.

Hva vi tenker og føler påvirker også kroppen vår. Jeg har erfart at stress, både fysisk og psykisk påvirker blodsukkeret mitt, så det å ha det bra på alle mulige måter gjør at jeg holder meg sunn og sterk. I tillegg har jeg erfart at det å holde seg fysisk aktiv er veldig positivt for blodsukkeret.

For meg handler det om min egen helse, og det å holde seg frisk. Jeg tenker at jeg er den eneste som har ansvar for mitt eget liv og det er opp til meg hvordan jeg vil leve det. Jeg ønsker også å opprettholde den egenproduksjonen jeg har i dag, og jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å unngå alle senskader som jeg har lest så mye om. Det handler om livskvalitet og å kunne føle seg trygg, da er det verdt å droppe isen på en varm sommerdag, eller potetene til middag.

Tenker sjelden over sykdommen

Jeg tenker sjelden over at jeg har en diabetesdiagnose, den eneste forskjellen fra før jeg ble syk er at jeg i dag måler blodsukkeret mitt noen ganger i løpet av dagen. I tillegg må jeg passe ekstra godt på hva jeg spiser.

Jeg er utrolig takknemlig for at alt har gått så greit, og at jeg i dag kan si at jeg føler meg 100  prosent frisk! 🙂

Jeg håper at jeg ved dette innlegget kan inspirere andre. Jeg vet det kan være tungt å gjøre drastiske endringer kostholdet og i daglige rutiner, men alt trenger ikke skje på samme dag. Om man prøver seg litt frem med ett skritt om gangen vil man raskt kjenne på kroppen hva som er riktig. Gjør du som kroppen din ønsker vil den belønne deg. Vær positiv, bestem deg for at du vil ha det bra. Vi fortjener det alle sammen! Husk at vi er mange med denne diagnosen, og vi kan alle lære av hverandre.

5/5 (1 Review)
Del: