Trening som stressavlastning
Et vellykket treningsprogram begynner med noen få enkle trinn. Slik kan du forbedre din hverdag og forhindre stress.
Visste du at trening kan fungere som stressavlastning? Ja, faktisk. Å være aktiv øker mengden av føl-deg-bra-endorfinene og får tankene bort fra hverdagslige bekymringer.
Du vet at trening er bra for kroppen din, men kanskje er du for opptatt og stressa til å få tid til å trene jevnlig. Her er noen gode nyheter om trening og stress som kan hjelpe deg over dørstokkmila.
LES OGSÅ: Fysisk aktivitet er den beste medisinen! Ikke la diabetesen stoppe deg
Mosjon og stressmestring
Nesten enhver form for trening, fra løping til aerobic og yoga, kan fungere som stressavlastning. Selv om du ikke er en idrettsutøver, men er kort og godt ute av form, så kan litt trening og aktivitet gjøre mye for å redusere stresset du bærer på. Oppdag sammenhengen mellom mosjon og redusert stress og hvorfor trening bør være en del av din stressmestring.
Trening og mosjon bedrer din generelle helse og følelsen av velvære vil gi deg litt mer futt i hverdagen. Trening har også noen direkte stress-fordeler:
Det øker dine endorfiner.
Fysisk aktivitet bidrar til å øke produksjonen av hjernens nevrotransmittere, som kalles endorfiner. Denne følelsen kalles ofte «runner’s high», men en gåtur i naturen kan også gi den samme følelsen.
Det er meditasjon i bevegelse.
Etter en løpetur eller noen hundre meter i bassenget, vil du ofte oppleve at fokuset på kroppsbevegelsene gjør at du glemmer dagens frustrasjoner. Når du regelmessig begynner å legge bak deg stresset gjennom bevegelse og fysisk aktivitet, vil du ofte oppleve at fokuset på en enkel treningsoppgave, og den resulterende energien og optimismen dette gir, hjelper deg til å bli rolig og mer konsentrert i alt du gjør.
Det bedrer humøret.
Regelmessig trening kan øke selvtilliten og senke symptomer assosiert med mild depresjon og angst. Trening kan også forbedre søvnen, som lett forstyrres av stress, depresjon og angst. Alt dette bidrar til å redusere stressnivået og gi deg en følelse kontroll over din egen kropp og ditt liv.
Slik kommer du i gang med treningen
Det er ingen vits i å gå fra 0 til 100 på første treningsøkt – du er mer tjent med å starte litt forsiktig. Et vellykket treningsprogram begynner med noen få enkle trinn:
Gå før du løper.
Bygg opp din kondisjon gradvis. Entusiasmen du får ved å gå i gang med å trene kan føre til at du overdriver, som igjen kan føre til overbelastning og skader. Helsedirektoratet anbefaler minst 30 minutter aktivitet per dag for friske voksne. Hvis det er lenge siden du har trent bør du starte på moderat nivå og deretter øke aktivitetsnivået i takt med at formen blir bedre.
Ta kontakt med legen din.
Hvis du ikke har trent på en stund og er bekymret for din helse, kan det være lurt å snakke med legen din før du starter å trene.
Gjør det du elsker.
Nesten enhver form for trening eller bevegelse kan øke din kondisjon samtidig som det reduserer stress. Det viktigste er å velge en aktivitet som du liker, hva enn det måtte være. For eksempel turgåing, jogging, sykling, yoga, hagearbeid, vektløfting og svømming.
Prioriter trening.
Selv om et aktivt liv kan gjøre det nødvendig at du trener på morgenen den ene dagen og på kvelden den neste, er det viktig at du setter av tid til bevegelse og trening hver dag slik at det blir en rutine i livet ditt. Finn ut når det passer best for deg, skriv det inn i kalenderen og gjennomfør!
LES OGSÅ: Slik får jeg motivasjon til å trene
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.