Slik gikk det da jeg løp halvbirken med diabetes type 1 (Del1)
Det skal sies at diabetesen ga meg noen ekstra utfordringer og nerver. Men med en del løpeerfaring, en god plan på forhånd og god støtte fra mannen min gikk alt så å si etter planen!
I fjor skrev jeg om at jeg og mannen min hadde meldt oss på halvbirken løp (12 km). Og jeg kom meg gjennom det!
Som nevnt har jeg løpt ganske mange 10-kilometere nå. Noe særlig lenger enn det har jeg derimot ikke løpt. Sånn formmessig skal jeg nok klare det, men om jeg skal løpe mer enn en time begynner det å tære på blodsukkeret, og jeg må ha i meg noe underveis.
Når jeg har løpt en mil hjemmefra har det holdt å spise frokost først. Alltid to brødskiver, og ikke sette insulin. Da får jeg en liten topp på blodsukkeret midt inni turen, men så går det ned igjen og lander som regel perfekt på målstreken hver gang.
Å forutse blodsukkeret er en del av forberedelsen
Da vi skulle løpe halvbirken var det kanskje ikke det at distansen var 2 km lenger som var den store utfordringen. For meg var det nok det at det var et løp og alt som følger med det. Masse folk, ønske om å prestere, frykten for at det ikke skal gå bra osv. Jeg hadde ganske mye nerver i forkant og dette merket jeg på blodsukkeret.
Egentlig hadde jeg bestemt meg for å ikke sette noe insulin på forhånd da dette er noe jeg har god erfaring med. Det fine med løpet var det begynte tidlig på morgenen, kl 10. Så jeg kunne vente med å spise frokost til like før vi skulle løpe. Likevel fikk jeg litt lavt blodsukker på morgenen før vi skulle dra og følte meg litt sulten.
Jeg er virkelig et frokostmenneske, så det ble en banan før vi dro hjemmefra. Vel fremme der vi skulle løpe, begynte jeg virkelig å kjenne på nervene. Jeg sjekket blodsukkeret og bestemte meg for å sette en enhet med insulin for jeg var redd blodsukkeret skulle bli for høyt.
30 min før start hadde jeg bestemt meg for å spise de to brødskivene jeg hadde med. Da sjekket jeg samtidig blodsukkeret og så det var på vei ned. Jeg fikk litt panikk og tenkte att å starte med lavt blodsukker når man skal løpe 12 kilometer er et ganske dårlig utgangspunkt.
Det ble derfor de to brødskivene, en banan til og noen seigmenn på bussen opp til startstedet. Nå var jeg mildt sagt nervøs. Ville jeg rekke få opp blodsukkeret tilstrekkelig før løpstart?
LES OGSÅ: Slik løper jeg en mil med diabetes
Planlagte løsninger for lavt blodsukker
Vi hadde med oss en liten sekk med litt nødvendigheter til meg. Pumpe, sensor og litt diverse for blodsukkeret.
Jeg pleier i utgangspunktet å bruke druesukker til å behandle føling og dette har jeg god erfaring med. Derimot tenkte jeg da at dette ikke er så godt å spise når man skal løpe samtidig. Seigmenn tenkte jeg derfor ville jeg gi rask energi og være lett å spise.
Jeg hadde i utgangspunktet også tenkt å ha med en flaske saft med sukker, men droppet det da jeg visste det var flere stasjoner underveis med både sukkerholdig drikke og noe mat.
Jeg hadde likevel med både druesukker og en gel for sikkerhets skyld. Den type gel jeg hadde med har jeg dog aldri prøvd før, så visste ikke hva slags påvirkning den eventuelt har på blodsukkeret.
Noen minutter over sto vi på startstreken sammen med mange andre. Blodsukkeret hadde stabilisert seg og det samme hadde nervene. Nå var vi her, og pang sa det klokken 10.05 og vi var i gang.
Fortsettelse følger..
LES OGSÅ: Slik blir du glad i å løpe
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
