Uten insulin i timevis (del 2 av 2)
Klokken 01:32 gikk pumpen tom for strøm. Insulinet sluttet å dryppe, søvnen fortsatte. Vekkerklokken uler. Klokken er 05:50. I fire timer og atten minutter har jeg vært helt uten insulintilførsel, og enda litt lenger enn det, klokken ett på natta var nemlig blodsukkeret lavt, og pumpen hadde stoppet å gi insulin.
Jeg gnir meg i øynene og strekker hånda mot telefonen. Jeg sjekker grafen som viser blodsukkeret. Den viser ingenting. Rart. Plutselig må jeg gjøre det på gamlemåten. Fisker frem insulinpumpen, og trykker på knappen. Svart skjerm. Den skrur seg ikke på. Jeg stusser litt. Så slår det meg. Batteriene.
Jeg drar meg ut av senga. I det jeg reiser meg kjenner jeg meg rimelig surrete i hodet. Jeg finner et nytt batteri, og sjekker blodsukkeret manuelt. 12,8 og på vei oppover. Faktisk bedre enn jeg trodde. Da jeg ble diagnostisert med diabetes type 1, hadde jeg ketoacidose. Jeg vet hvor alvorlig det kan være. Jeg kjente ingen av symptomene jeg hadde da jeg ble diagnostisert, men var fortsatt usikker. Heldigvis hadde jeg ketostix liggende.
Krisen avverget
En rask test. Ingen tegn på ketoner. Etter mye insulin og en lettere frokost, et knekkebrød med hvitost og mye vann, fikk jeg orden på blodsukkeret. Krisen var avverget, men for en flaks jeg må ha hatt! Over fire timer uten noe insulin, og ikke et keton i sikte.
Selv om det gikk så fint som det gjorde, har jeg fått en god lærepenge som jeg har lyst til å dele videre. Ikke vent de ekstra timene med å bytte batteri. Bytt med en gang. Egen sikkerhet er viktigere enn å bruke opp de siste restene. Hvis du likevel er som meg, og ønsker å bruke siste rest, sett på en alarm eller påminnelse. Det batteribytte er viktig, særlig når det er insulintilførselen som står på spill.
LES OGSÅ: Smart å ha ketostix tilgjengelig
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
