Det usynlige arbeidet med diabetes type 1

Det usynlige arbeidet med diabetes type 1

Kristi har hatt diabetes type 1 siden 2006. Hun er mamma til to gutter – Oliver (født i 2004) og Martinus (født i 2009). Kristi er opptatt av hvordan trening og kosthold positivt påvirker hennes mestring av diabetes.

Jeg tror det er kun de med diabetes type 1 som skjønner hvor mye arbeid som ligger bak denne kroniske sykdommen.

Ingen kan se på meg at jeg har diabetes. Jeg har ikke pumpe og min kontinuerlige blodsukkermåler er usynlig for folk flest. Likevel ligger det en stor jobb bak hver dag med denne sykdommen. En jobb som jeg må ta hver dag, og jeg vil eller ei. Jeg skjuler den når jeg vil og er åpen om den når jeg velger det.

Annonse
CGM sensor på armen

Planlegging

Alt jeg gjør må planlegges så å si til minste detalj. Spontanitet er vanskelig fordi jeg må alltid tenke på hva jeg har spist, når jeg skal spise, når satt jeg insulin sist og hva forvente jeg av blodsukkeret mitt. Derfor har jeg alltid en plan i hodet for hvordan jeg skal agere i ulike situasjoner når blodsukkeret blir lavt eller høyt. Jeg må ha med følingsmat og jeg må ha med insulin. Gjerne en ekstra kontinuerlig blodsukkermåler og et manuelt måleapparat.

Mat

Jeg kan ikke spise hva jeg vil, når jeg vil. Det må alltid planlegges og kalkuleres. Har jeg nettopp spist og satt insulin, kan det bli utfordrende dersom jeg får tilbudt mat og må sette ekstra insulin samtidig som jeg har aktivt måltidsinsulin i blodet. Får jeg tilbud om mat jeg ikke vet hva inneholder har jeg samme problemet. Hvor mye insulin skal jeg sette? Faren for å sette for mye, eller for lite, er alltid der med mat og drikke som er ukjent. Av og til er det kjipt å takke nei og i verste fall uhøflig.

Trening

Jeg kan ikke trene når jeg vil. Blodsukkeret må sjekkes og være «riktig» i forhold til hva og hvor lenge jeg skal trene. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har avbrutt en treningsøkt fordi jeg har høyt eller lavt blodsukker. Kjipt og demotiverende.

Hva kan hjelpe?

Jeg tror ikke det er noe som kan bidra til å gjøre det enklere å leve med diabetes type 1. Jobben må hver enkelt av oss gjøre og vi må ta ansvar for egen helse. Åpenhet er med på å bidra til at andre ikke spekulerer i hvorfor jeg for eksempel plutselig går fra et møte. Jeg pleier stort sett å være åpen om at jeg har diabetes i de situasjonene. Men det er jeg som må «gjøre jobben» og leve med den usikkerheten og uforutsigbarheten som diabetes gir.

LES OGSÅ: Trening med diabetes type 1

Annonse

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: