Jeg er ferdig med hard trening!
Jeg har lenge vært åpen om at jeg utviklet et svært anstrengt forhold til trening og mat da jeg fikk påvist diabetes. Trening har vært både medisin og fiende for meg. Medisin fordi det hjelper reguleringen av blodsukkeret, og fiende fordi jeg alltid har trent så hardt jeg bare kan. Sistnevnte er jeg ferdig med én gang for alle!
Hard trening er et relativt begrep som kan bety ulike ting for hver enkelt person. Det å få opp hjertefrekvensen er viktig og har absolutt sin plass i alles liv. Problemene oppstår imidlertid når det blir for hardt og for ofte. Den kategorien har jeg stort sett falt under. Økta var liksom ikke god nok hvis jeg ikke hadde kjent på blodsmak i munnen. Det hjalp kanskje den kortsiktige rusen man får av trening der og da – godfølelsen i etterkant. Men det har definitivt ikke hjulpet blodsukkeret mitt.
Når man trener intensivt med tunge løft eller høy puls skiller kroppen ut veldig mye kortisol og adrenalin. Dette er stresshormoner som ikke er farlige i små doser i seg selv, men de kan likevel ha den “bivirkningen” at de øker blodsukkeret mens økta pågår. I etterkant kan blodsukkeret synke svært raskt, noe vi med diabetes i bunn og grunn ønsker å unngå. Jeg har i alle fall lært at det er de store svingningene i blodsukkeret – som en hard økt kan gi – som sliter meg ut. Skyhøyt blodsukker under og rett i etterkant av en økt, for så å synke som en stein fordi jeg blir veldig insulinsensitiv i etterkant og stresshormonene forsvinner.
Jevnere flyt = jevnere blodsukker
Det finnes selvsagt ikke én fasit her. For mange kan hard intervalltrening og tunge styrkeøkter fungere veldig fint for å regulere blodsukkeret, men slik er det ikke for meg og jeg tror ikke jeg er alene. Det har vært mange år med å trene så hardt som mulig. Dels i mangelen på kunnskap, men også som en flukt fra virkeligheten for å bevise for meg selv at jeg kan få til alt jeg vil selv om jeg har diabetes. Imidlertid kommer jeg stadig tilbake til problemene jeg nevnte innledningsvis med en slik tilnærming til trening.
Stresshormonene rekker ikke å falle mellom hver økt og blodsukkeret forblir kronisk ustabilt. Med årene har jeg lært med å trene roligere og med jevnere intensitet. I alle fall noen ganger. Og det magiske er at det hjelper for et jevnere blodsukker også, til tross for all tiden det har tatt for meg å bli overbevist av det. Jeg har alltid tenkt at hardere og mer er bedre, men slik er det ikke. I tillegg har mer av treningsgleden kommet tilbake ved å senke intensiteten. Jeg tror det har en sammenheng med bedre blodsukkerkontroll.
Et jevnere blodsukker gir en kropp som fungerer bedre. Og en kropp som fungerer bedre er langt mer givende å være fysisk aktiv med.
Hva er dine erfaringer med trening, fysisk aktivitet og regulering av blodsukker?
LES OGSÅ: Treningslegens magiske medisin
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
