Frykten for det ukjente
Har man diabetes type 1, er det ikke noe hemmelighet at det er fryktelig mye å tenke på. I tillegg til alle valgene man må ta, som dose insulin man skal ta før et måltid, ligger det andre tanker og murrer i bakhodet.
Ganske samtidig med diabetesdiagnosen, får man servert en haug med påstander, som man kanskje ikke behøver der og da. Mange vet veldig lite om hvordan sykdommen i det hele tatt fungerer, men samtidig får de for eksempel beskjed om at det er viktig å variere hvor man stikker seg, hvis ikke vil det dannes fettklumper under huden.
Det er bra at det er fokus på å for eksempel variere stikksted, men jeg tror det skaper en unødvendig frykt for det ukjente. Ikke misforstå meg, man må lære seg å variere stikkstedet, men det holder med beskjed om at man må variere i starten. Da jeg fikk diagnosen, fikk jeg høre veldig mange “hvis ikke du gjør dette, kommer dette til å skje”. Det trenger man ikke høre i starten. Det skaper bare ekstra stress. Nå som jeg har hatt diagnosen en stund, hører jeg sjelden om alle disse bivirkningene av sykdommen, og har klart å senke skuldrene litt, siden jeg vet at jeg gjør ting på riktig måte.
Ikke skap unødvendig stress
Det er mye å forholde seg til når man får diabetes, og jeg synes ikke at man trenger å bli pepret med informasjon om senskader og komplikasjoner på dag to med sykdommen. Slik info bør komme gradvis. må man fokusere på å lære seg det grunnleggende i hvordan man tar vare på blodsukkeret. Å få servert alt på en gang, skaper bare unødvendig stress. Information overload. Så kjære helsevesen, ikke kast for mye informasjon over de nydiagnostiserte. Ta det gradvis, ikke skap en unødvendig frykt for det ukjente, når det uansett ligger mange år frem i tid.
LES OGSÅ: Første møte med blodsukkerapparat
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
