Matforgiftning + diabetes = dårlig kombinasjon (del 1 av 2)
Matforgiftning er ikke til å spøke med, spesielt ikke med en diagnose i bunn som krever jevn tilførsel av mat og næring.
Vi hadde nettopp kommet hjem fra en ferietur i Spania og skulle kose oss med mat som vi hadde kjøpt der. Faktisk noe så enkelt som en risbasert frokostblanding, men en type man ikke får tak i her i Norge. Det smakte godt og vi gikk og la oss som normalt, vel uvitende om hva som ventet neste dag.
Jeg våknet brått med en intens kvalme neste morgen. Jeg fløy til badet og rakk akkurat å knele ved kanten på toalettet før jeg kastet opp. Gang på gang. Da jeg forsto at mannen min var like dårlig som meg, ringte varselbjellene om matforgiftning ganske raskt. Tarmen var også i ulaget, så hele dagen besto av tur/retur soverom – toalett.
Kontaktet legevakt
På grunn av kvalmen og hyppigheten av oppkast klarte jeg ikke å holde på noe mat eller drikke. For første gang i mitt liv gikk jeg flere døgn uten mat. Og som du sikkert forstår er dette langt fra en ideell situasjon for en med diabetes. Det verste var at matforgiftningen ikke gikk over etter et par døgn. Den varte i et døgn til, og så et døgn til – hele 4 dager.
På dag én kastet jeg opp 30+ ganger, uten overdrivelse. Da jeg holdt på å besvime den kvelden ringte jeg legevakten. I tillegg til ørheten var jeg bekymret for natten og hvordan det skulle gå med blodsukkeret ettersom jeg ikke hadde fått i meg mat eller drikke. Personen på tråden anbefalte meg å sette på alarmer jevnlig i løpet av natten for å følge med på blodsukkeret. Siden jeg har for vane å sove tungt, bestemte mannen min seg for å sjekke til meg i tillegg. Med treningsmodus på insulinpumpen (nedsatt insulinleveranse) gikk natten heldigvis fint for seg.
Redusert insulintilførsel
De neste dagene fortsatte på samme måte med et blodsukker som holdt seg overraskende stabilt tross minimalt med næringsopptak og stort væsketap. Du har kanskje vanskelig for å tro at et blodsukker kan oppføre seg slik, men en kombinasjon av treningsmodus på pumpen og sykdom i bunn (jeg var forkjølet samtidig) gjorde at blodsukkeret faktisk lå stabilt høyt, mellom 8-11 mmol/l, jevnt over. Jeg fikk aldri lavt blodsukker, som var det jeg fryktet mest i denne perioden. Jeg gikk derimot lenge med svært lav tilførsel av insulin i forhold til vanlig, noe jeg mistenker fikk meg skremmende nær diabetisk ketoacidose.
LES OGSÅ: Smarte tips på reisen med diabetes
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
