Er «pasienttilpasset basistilskudd» løsningen?
720 millioner kroner årlig skal sørge for at personer med blant annet diabetes skal få tettere oppfølging fra fastlegen. Det sier ihvertfall helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Men tror vi på det?
Fra 1. mai ble det innført en endring som, ifølge helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, blir en milepæl for pasienter og fastlegene deres. Endringen skal visstnok føre til tettere oppfølging av personer med kronisk sykdom, deriblant personer med diabetes. Men selv fastlegene er skeptiske.
Det er det såkalte «basistilskuddet» til fastlegene som skal endres. Potten for tilskudd styrkes med 720 millioner årlig, og legene får mer i tilskudd for visse pasientgrupper. Formålet med endringene er å styrke fastlegeordningen, og at brukere med større helsebehov skal få tettere oppfølging. Kronikere, som personer med diabetes type 2, er én av målgruppene for endringen.
– Har du, som pasient, stort behov for oppfølging, får legen mer penger. Det får de for å sette av nok tid til deg og gi deg mer oppfølging, forklarte statsråd Kjerkhol.
Lite treffsikker ordning
Men fastleger, Legeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin er kritiske til endringen. De mener ordningen er lite treffsikker med tanke på å bedre oppfølgingen.
«Dette er historien om hvordan det er mulig å bruke 720 millioner kroner ekstra i året på å dytte en allerede vaklende ordning enda nærmere stupet», skriver lege Morten Munkvik i en kronikk i Aftenposten.
Han skriver videre: «Regjeringens nye «historiske satsing» på fastlegeordningen kan få dramatiske konsekvenser for tilgjengeligheten på fastleger. Norges fastleger jobber allerede i gjennomsnitt 55,6 timer pr. uke. Kjerkols intensjon med det nye basistilskuddet var å gjøre fastlegen mer tilgjengelig for sine pasienter, men det ser tvert imot ut til at pasientlistene blir hverken lengre eller kortere. Høsten 2022 var det 213.155 innbyggere som ikke hadde fastlege. Denne endringen i finansiering sikrer ikke fastlegeordningen. De som blir igjen, må jobbe enda mer, og ventetiden for å komme til hos fastlegen vil øke tilsvarende.
Den naturlige konsekvensen av dette må bli at fastlegene også må avvise pasienter. Ikke fordi de vil, men fordi rammene ikke tillater annet. Da vil alternative tilbydere av legetjenester vokse frem. Det tenker kanskje mange at er like greit. Konkurranse har vel aldri skadet noen? Men – konseptet med en fast lege over flere år reduserer sykelighet og dødelighet. Det er det som ligger i potten.»
Fatale konsekvenser
En ny norsk studie synligjør de fatale konsekvensene vi får ved å organisere oss til dårligere fastlegekontinuitet. Lege ved Haukeland, Sahar Pahlavanyali, er førsteforfatter på studien som viser at fastlegen har betydning for dødeligheten ved sykdommer som diabetes, kols, og hjertesvikt. Studien, publisert i blant annet British Journal of General Practice, knytter høyere kontinuitet hos fastlegen til lavere dødelighet blant pasienter med kroniske sykdommer som diabetes, kols, og hjertesvikt.
Studien fant høyest dødelighet ved lav fastlegekontinuitet hos pasienter med kols, som hadde en 2,6 ganger høyere dødelighet sammenlignet med kolspasienter med høy kontinuitet.
Sahar Pahlavanyali, sier til Dagens Medisin at forskningen viser at høyere kontinuitet hos fastlegen kan redusere risikoen for dødelighet. Hun legger vekt på at det er spesielt viktig at pasienter med kronisk sykdom møter leger de kjenner. Kjennskap og tillit bygges med kontinuitet over tid og gir et bedre grunnlag for pasientbehandling.
Sett i lys av denne studien og fastlegenes egen skepsis til Regjeringens nye «historiske satsing» på fastlegeordningen så er kanskje ikke «pasienttilpasset basistilskudd» løsningen Kjerkol burde valgt for å innfri løftet hun gikk til valg på: Nemlig å redde fastlegeordningen!
Kilder:
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
