En føling som satte spor
Jeg har veldig sjeldent alvorlige følinger, og priser meg lykkelig for det. Jeg har som regel alltid kjent symptomene tidlig nok til å avverge de verste sidene av lavt blodsukker.
Her om dagen var dette derimot ikke tilfellet. Jeg rakk ikke å behandle det lave blodsukkeret tidsnok og fikk kjenne på en side ved lavt blodsukker jeg aldri har opplevd før. Dette på tross av over 10 års fartstid med sykdommen. Det var så ille at jeg sliter med å huske hva jeg gjorde, tenkte og sa. Jeg husker likevel en del bruddstykker fra episoden.
Under 2,8 mmol/L
Blodsukkeret var ifølge pumpen min «Under 2,8 mmol/L» med en nedover-pil, som betyr at blodsukkeret var på vei til å bli lavere. Jeg hadde ikke min manuelle blodsukkermåler i umiddelbar nærhet for å bekrefte det faktiske blodsukkeret. Jeg begynte å føle meg dårlig og la meg på et annet rom enn der mannen og foreldrene mine var. Jeg tenkte jeg bare trengte å hvile.
Jeg husker at jeg prøvde å legge meg ned på en seng. Men jeg var veldig rastløs og fant ingen behagelig stilling. Jeg hadde hjertebank og følte meg ekstremt varm. Jeg var klam og svettet. Av en eller annen grunn koblet ikke hjernen min at det hastet med mat, slik den alltid har gjort tidligere. Jeg ville bare hvile, helst sove, men jeg var ikke i nærheten av å klare det med den kraftige hjertebanken. Jeg lå bare og stirret ut i lufta og håpet det skulle gå over av seg selv. Jeg husker at pumpen lagde mye lyd og varslet om lavt blodsukker. Og siden jeg ikke hadde energi nok til å trykke bort varslene begynte jeg å forsøke å anse lydene som musikk, for at de ikke skulle plage livet av meg. For det var av en eller annen grunn veldig logisk for meg der og da.
LES OGSÅ: Skummel opplevelse med føling
Ville legge meg ute i regnet
Etter en kort stund kom mannen min inn og sjekket på meg. Han spurte hvordan det gikk og om jeg trengte noe. Jeg var visst helt fraværende og svarte bare «vet ikke» til alt. Han kjente også at jeg hadde veldig klam hud. Det eneste jeg husker at jeg trengte, og som jeg ba om, var luft. Jeg var så varm, og alt som fristet var å gå ut og legge seg ned i regnet og i den bløte lyngen utenfor. Det var det eneste jeg følte jeg trengte – å kjøle meg ned. Dette er noe jeg aldri har opplevd tidligere; en slik varmefølelse ved føling.
Etter litt tid fikk jeg kavet meg opp i en sofa og spist litt kjeks. Jeg innså vel at dette ikke gikk over av seg selv, og selv om matlysten var fraværende tvang jeg det i meg. Bare minutter senere var det som om tåken i hodet lettet. Jeg begynte å føle meg som meg selv igjen, og jeg klarte endelig å tenke mer klart.
Skremmende å «miste» meg selv
Det tok en stund før jeg var fullstendig tilbake til hektene igjen, og det er ingen tvil om at opplevelsen satte spor. Det var en surrealistisk opplevelse å «miste» meg selv på den måten. Det var skremmende og ubehagelig, både for meg og mannen min, samtidig som det også var lærerikt. Hovedlærdommen er det de fleste vet, men som hjernen min ikke klarte å koble der og da; ikke vent med å spise eller drikke, noen gang, når blodsukkeret er lavt.
LES OGSÅ: Alene for første gang i livet
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
