Ekstrem ensomhet – på grunn av diabetes?
Dette innlegget er personlig. Det gjør litt vondt å skrive. Det er sårt og emosjonelt og åpne seg opp om noe slikt, men jeg brenner likevel for ærlighet rundt alt som følger med det å få en sykdom som diabetes. Så jeg synes det er et viktig tema å ta opp. Det dreier seg om mitt liv som ekstremt ensom. Er det på grunn av diabetesen?
Temaet i innlegget er i seg selv så langt, dypt og komplekst at det nok kunne utgjort en bok alene. Jeg skal derimot forsøke å fatte meg i korthet, samt komme med en appell til deg som leser dette til slutt.
Som nevnt er jeg ensom. En tilstand jeg har kjent på i en lang årrekke nå. Jeg har aldri vært den som har hatt flust med venner i oppveksten, men jeg har alltid vært en del av en gjeng. Enten gjennom idrett eller naturlig gjennom skolegang. Jeg var alltid relativt populær, men trivdes samtidig i mitt eget selskap og har bestandig hatt en viss redsel for å slippe folk for tett inn på meg. Da jeg som 16-åring fikk påvist diabetes skjedde det gradvis en endring. Den endringen som i dag har brakt meg inn i et liv i ensomhet. Blottet for venner og nærmest ingen sosiale kontakter. Lite kontakt med familien og generelt mye melankoli som følge av dette.
Mistet venner
Jeg mistet en del av meg selv da jeg fikk påvist diabetes. Mye av identiteten min ble borte, og jeg sliter fremdeles med å finne den nå; 11 år senere. Samtidig mistet jeg de fleste av vennene mine etter videregående. Folk gikk nye veier, mens jeg stadig strevde med å finne ut hvem jeg var med denne nye sykdommen hengende over meg til enhver tid.
Jeg ble redd. Redd for å miste kontrollen og redd for ikke å ta vare på diabetesen min. Dette gjorde det vanskelig å søke seg inn til nye miljøer eller i det hele tatt si ja til nye venner. Jeg ble svært isolert i meg selv og mitt eget tankespinn. Jeg utviklet store psykiske lidelser og falt etterhvert ut av arbeidslivet som følge av kompleksiteten.
LES OGSÅ: Diabetes er en ensom sykdom, men du er ikke alene
Et meningsfullt liv
Jeg strever med å finne en vei tilbake. Jeg ønsker meg tilbake til jobb når helsa sier ja til det. Jeg ønsker å fungere, få et meningsfullt liv med noen sosiale relasjoner. Jeg trenger ikke mange. Jeg trenger bare noen gode. Noen som gir livet mening og som gjør at jeg får en grunn til å stå opp til en ny dag.
Nå for tiden, og det som har vært tendensen de siste årene, er det store svingninger mellom håp og en følelse av håpløshet, meningsløshet og tanker om at livet aldri kan bli bra igjen. Det er slitsomt. Det har blitt en vane. En vane jeg ikke liker. Det kan gå dagevis hvor jeg plutselig innser at “wow, jeg har faktisk ikke åpnet munnen eller snakket med noen på flere dager”. Det kan være uker hvor de eneste jeg kommuniserer med er betjeningen på matbutikken når jeg er ute på nødvendige ærend.
Jeg tror det er vanskelig å sette seg inn i hvordan dette oppleves og føles om man ikke har erfart lignende.
En oppfordring til deg med og uten diabetes
Enten du har diabetes eller ikke, har en annen sykdom eller andre ting som preger deg, ønsker jeg å si følgende; Forsøk å si ja til livet. Ikke la angsten for blodsukker, mat eller kontroll stoppe deg fra å leve. Livet blir fort meningsløst dersom man ender opp som ensom. Det er ikke slik vi mennesker er skapt for å være. Vi er sosiale vesener, og det er en egenskap vi må pleie og ta vare på.
Til deg som er pårørende, venn med noen som har diabetes eller en annen sykdom: Vær så snill å ta ansvar for å være inkluderende. Ta med den som er kronisk syk på de samme aktivitetene som du ville gjort med en hvilken som helst annen person. Send den ekstra meldingen, spør hvordan det går, om det er noe du kan hjelpe til med eller hva det måtte være. Det er ingen som vil være alene og ensom for alltid. Det er bare sykdommen som vil det. Angsten, redselen og den psykiske uhelsen som kan følge med det å få diabetes.
LES OGSÅ: Fra ensomhet til åpenhet rundt diabetes
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.