Har pandemien gitt oss et snev av sosial angst? (Del 2)
Eller er det bare jeg som føler det slik? Jeg har blitt komfortabel med hjemmekontor og avstand til andre. Kanskje kan det føles som et snev av sosial angst. Og jeg lurer på, vil vi egentlig håndhilse igjen?
Dette er andre del i en serie av tre innlegg, der jeg tar for meg hvordan vil det påvirke oss når vi plutselig skal gå tilbake til normalen? Har du ikke lest del 1 kan du gjøre det her.
Har flere fått sosial angst den siste tiden? Det er godt mulig. Jeg har blitt generelt mer skeptisk til andre, og er til tider litt redd for at verden skal åpne igjen. Redd for å bli syk, men samtidig redd for å gå glipp av noe.
Når det gjelder det sosiale blir det hyggelig å kunne omgås igjen, men det blir nok også noe utfordrende. Jeg er en veldig sosial person, men har alltid trengt mye tid for meg selv for å hente energi. Det siste året har jeg derimot merket at hver eneste gang jeg har truffet andre har jeg hentet energi fra dem. Og det har vært en kjempefin erfaring. Plutselig har det å være sosial vært utelukkende positivt, og det har vært så fint.
Noe som betyr at jeg fremover må bli flinkere til å si nei til ting jeg ikke har lyst eller energi til å gjøre. Og heller bare bli med på det jeg faktisk ønsker å bli med på. Jeg må bli flinkere til det både for min del, og for andres del.
LES OGSÅ: Det er viktig å ha fokus på mental helse
Hvordan finne arbeidsro i støyende kontorlandskap?
Den sosiale delen kan bli en utfordring når vi skal tilbake til jobben etter lang tid på hjemmekontor, og det tror jeg gjelder for flere enn bare meg. Store kontorlandskap med høyt støynivå kan være slitsomt når man er vant til arbeidsro. Og kanskje spesielt slitsomt på dager hvor man ikke er helt i form, eller helst vil være litt alene.
Kan det derimot bli en ny normal som medfører at vi kan styre dagene våre i større grad på egenhånd? Jeg hører rykter om at det har vært en stor gevinst for mange bedrifter med hjemmekontor.
LES OGSÅ: Mitt fristed – hvordan finne roen i en hektisk hverdag
Må vi virkelig håndhilse for å si hei?
Det vil bli en stor overgang å gå tilbake til normalen, eller å finne en ny og akseptabel normal som alle kan leve med. Det blir spennende å se hvordan verden ser ut om noen år. Vil vi reise som før? Det tror jeg absolutt at vi vil, men vi vil mulig være litt mer forsiktig med hvem vi omgås tett med og spesielt hvem vi klemmer eller håndhilser på.
Og trenger vi egentlig å håndhilse? Er det ikke nok å si hei og introdusere seg selv? Vel, vi får se om tradisjonene endres etter dette. Vil vi kjenne på stresset igjen på samme måte som før? Vil vi gå tilbake til en verden med kun fokus på skulle – burde – kunne?
Jeg håper vi har lært at det er lov å puste litt i blant. Ta seg en pause fra et hektisk og pulserende liv, og bare prøve å «være». Det har både den fysiske og psykiske helsen godt av, og ikke minst diabetesen.
LES OGSÅ: Trening som stressavlastning
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
