Vi må ta diabetes hos innvandrere mer alvorlig!
KRONIKK
Mange innvandrere går rundt med uoppdaget diabetes type 2. Følgene kan bli katastrofale, og en av dem kommer nå tydelig frem under koronautbruddet.
Innvandrere er overrepresentert i statistikken over de som blir alvorlig syke eller dør av korona. Mye av årsaken henger sammen med andre helsemessige årsaker. En av dem er diabetes.
En oppsiktsvekkende statistikk viser at hele 37 prosent av de som fikk påvist koronasmitte i Norge uken før påske, var innvandrere. Man ser det samme i Europa. I Storbritannia har hele 35 % av pasientene som er kritisk syke av koronaviruset en etnisk minoritetsbakgrunn, selv om de kun utgjør 14 % av befolkningen. Diabetes viser seg ofte å være en underliggende faktor!
LES KRONIKKEN: Vi trenger mer business i helse
Farlig med berøringsangst
Personer fra Sør-Asia har økt risiko for å utvikle diabetes type 2. Det gjelder både de som bor i sine hjemland og de som har utvandret til blant annet Europa og Nord-Amerika. Og vi ser det tydelig blant sørasiatiske innvandrere i Norge. Innvandrere fra Pakistan, India, Sri Lanka og Bangladesh har høyere risiko for å få diabetes type 2, også i yngre alder.
At mennesker fra Sør-Asia er overrepresentert blant de som har diabetes og hjerteproblemer, setter dem i risikogruppen for korona. En undersøkelse fra 2003 viste at innvandrere har fem ganger så mye diabetes som resten av befolkningen!
En undersøkelse i bydelene Romsås og Furuset i Oslo viste at 20 prosent av mennene og 24 prosent av kvinnene i aldersgruppen 30–59 år fra Pakistan og Sri Lanka hadde kjent eller nyoppdaget diabetes, mot 6 og 3 prosent i den øvrige befolkningen.
LES KRONIKKEN: Pasientene må hjelpes til å hjelpe seg selv
Usunn mat og livsstil
Mye av grunnen til at mennesker fra Sør-Asia har en økt risiko for diabetes type 2 og fedme skyldes fet mat og usunne karbohydrater. I tillegg har en høy andel av befolkningen i India og Pakistan en genetisk disposisjon som øker risikoen for diabetes. Tidlig forebygging og bevisstgjøring er viktig for å snu denne alvorlige utviklingen og før alvorlig grad av overvekt eller diabetes inntreffer.
Man må få innvandrere fra land i Sør-Asia til å spise annerledes, slik at færre rammes av sykdom. Og for å få til det er kunnskap og informasjon vesentlig. Følgene av å gå med uoppdaget diabetes kan bli fatale for de det gjelder personlig og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Dette er et stort samfunnsproblem vi må tørre å ta i og tørre å adressere!
Ta tak i problemet!
Utbruddet av Covid-19 har altså avslørt et viktig samfunnsmessig problem som må tas tak i! Vi vet i dag at en person som kommer på sykehus med Covid-19, og som har en underliggende diagnose, som for eksempel diabetes type 2, vil bli mye sykere og i verste fall dø, enn en person som ikke har noen underliggende sykdom. Ergo: Hadde vi klart å fange opp flere av gruppene, deriblant innvandrere, som går rundt med uoppdaget diabetes type 2, så ville tallene på alvorlig syke innvandrere med Covid-19 også trolig gått ned.
Sosio-økonomiske faktorer spiller også en rolle. Ansatte med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i yrker som har holdt de samfunnsmessige hjulene igang: Bussjåfører, togførere, renholdere, butikkmedarbeidere. Disse er i stor grad fra etnisk minoritetsbakgrunn.
Aftenposten skrev om hvordan taxisjåfør Mohammed Egeh havnet på intensiven etter å ha blitt smittet av Covid-19. Yrket pekes ut som smitteårsak i det norsksomaliske miljøet. De første norsksomalierne som ble syke, var nettopp drosjesjåfører som kjørte skituristene fra Italia og Østerrike hjem fra Gardermoen.
LES KRONIKKEN: Rar hverdag, nye muligheter
Både lidelse og penger spart!
Samfunnet kunne spart mye penger på forebyggende arbeid. Vi vet at mørketallene på de som går rundt med uoppdaget diabetes type 2 og prediabetes er like mange som de som er registrert, altså dobbelt så mange som statistikken i dag viser. Konsekvensene med å gå rundt med et for høyt blodsukker over lang tid er livstruende. Og ser man på samfunnskostnadene, så er det en høy pris å betale.
Myndighetene må nå ta tak i dette og tørre å adressere problemet. Det er til samfunnets beste på alle måter, og ikke minst de som går rundt intetanende om en sykdom som herjer i kroppen og som stille forårsaker stor uopprettelig skade og i verste fall død. Statistikken er klar og tydelig og myndigheter er smertelig klar over hvor skoen trykker. Nå er det på tide å ta alvoret inn over seg å gjøre noe med det!
Kilder:
Utrop, Aftenposten, The Telegraph, The Guardian, Folkehelseinstituttet, Forskning.no, Gerd Holmboe-Ottesen og Margareta Wandel: Changes in dietary habits after migration and consequences for health: a focus on South Asians in Europe. Food & Nutrition Research, 6. november 2012.
.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
