Rar hverdag, nye muligheter
KRONIKK
De siste fem ukene har vært rare. Hverdagen har blitt annerledes. Rutiner er brutt. Det kan være krevende for mange. Det er forståelig, men endring kan også bety noe positivt. Gi nye muligheter.
I løpet av fem uker med bekjempelse av koronaviruset har vi alle vist en imponerende evne og vilje til å endre vaner. Vi har bidratt lojalt i den nasjonale dugnaden. Vi har funnet løsninger for å kompensere det rare. For å treffe venner og familie. For å delta i undervisning og ivareta arbeidet vårt. Fastlegene har tatt i bruk videokonsultasjoner. På rekordtid har vi funnet oss til rette på Teams, Skype og andre digitale løsninger for både jobb og feiringer.
Nordmenns evne og vilje til endring imponerer meg. Jeg tror den kan brukes til noe mer. Kanskje også i annet folkehelsearbeid? Kanskje også for å bekjempe diabetes?
Nesten en kvart million nordmenn har diabetes
Veksten vil fortsette i årene som kommer. Det er fortsatt for mange som har diabetes type 2 uten at det er stilt en diagnose, og det er for mange som er i risikosonen, uten å vite det. Symptomene er ofte diffuse og kommer over tid.
LES KRONIKKEN: Vi trenger mer business i helse
La oss stoppe opp – tenke litt
Mange av oss merker kanskje at vi har havnet i en uregelmessig og usunn hverdag under korona. Vi står opp og setter oss i pysjen foran PC’en. Vi spiser når vi er sultne og fyser stadig etter noe godt. Mange har også blitt permittert eller mistet jobben. Da er det fort gjort å miste rutinene. Vi blir rastløse og synes vi fortjener litt ekstra kos i hverdagen.
God mat og drikke er blitt et kjærkomment pusterom i hverdagen. Litt ekstra god mat og litt ekstra god drikke. I pausene, etter skolen og etter arbeid. Dagligvarebutikkene melder om økt salg. Vinmonopolet likeså. Hjemme kan veien til fristelser i skuffer og skap bli kort.
Unntakstilstanden kan bety noen ekstra kilo, men for andre kan det gi mer alvorlige helseutfordringer – ikke minst gjelder dette mennesker med diabetes eller mennesker med risiko for å utvikle diabetes. De av oss som trenger å ha kontroll på blodsukkeret.
Nye og bedre rutiner kan springe ut av rare tider
Utvikling av diabetes skyldes et samspill mellom gener og livsstil. Mange av oss er disponert for å utvikle diabetes, men arv er som regel ikke nok. Genetikken må ofte trigges av en ugunstig livsstil. Usunt kosthold, lite fysisk aktivitet er sammen med genetikken de viktigste risikofaktorene for å utvikle diabetes. Det fine er at det går det heldigvis an å gjøre noe med. Selv om det virker og er vanskelig, er det ikke umulig.
Vi kan benytte bruddet med den gamle hverdagen nå under korona til å etablere en ny hverdag med bedre rutiner. Jeg tror det er mulig.
La oss snu utfordringen til noe positiv
Så hva kan vi gjøre for å endre vanene til noe bedre? Ja, etablere nye, gode rutiner. Vi har vist at vi klarer det i møte med koronapandemien. La oss klare det i møte med diabetesepidemien.
Å etablere gode rutiner er egentlig ikke noen hokus-pokus. Selv om det kan virke veldig vanskelig før de er etablert. Sett på vekkeklokken, ta en dusj, kle på deg, spis frokost og «gå en tur til jobb». Spis regelmessige måltider. Sett av god tid til lunsj midt på dagen og middag på ettermiddagen. Gå gjerne en tur på kvelden.
Det skal ikke alltid så mye til. Spis litt mer grønnsaker, frukt og grovt brød. Følg myndighetenes kostholdsråd. Drikk vann og ikke brus. Da reduseres også suget etter fristelser. Legg inn litt mer tid til fysisk aktivitet – finn noe du liker. Mye kan gjøres hjemme.
Det er bra for alle, men ikke minst for de som lever med diabetes eller for de som er disponert for å utvikle diabetes. De som har diabetes kan holde sin diabetes i sjakk og de som er disponert for å utvikle diabetes kan hindre den i å utvikle seg.
Så la oss bruke den rare hverdagen vi nå lever i for å bekjempe korona til å etablere nye rutiner. Varige gode endringer for å bekjempe diabetes eller bare for å bli en litt sunnere utgave av oss selv.
LES KRONIKKEN: Hei dere, jeg tror vi bør prate litt sammen
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
