Se for deg å leve uten å se
KRONIKK
Tenk deg at du våkner en helt vanlig morgen. Strekker litt på kroppen, som du pleier. Åpner øynene, som du pleier. Men så oppdager du at ingenting er helt som det pleier. Du ser ikke – slik som du pleide.
Kanskje ser du som gjennom en knust bilrute. Kanskje ser du ikke noe i det hele tatt. Først er det bare rart og ubehagelig. Så setter panikken inn. Dette opplever dessverre alt for mange mennesker med diabetes. Mange flere enn det burde være.
Diabetes – den vanligste årsaken til blindhet hos voksne
Stadig flere lever med diabetes. Omtrent 250 000 personer i Norge har en kjent diabetesdiagnose. I tillegg har mange diabetes uten å vite det. Dårlig regulert diabetes med for høyt blodsukker over tid, øker risikoen for en rekke senkomplikasjoner, forårsaket av skader på blodårer og nerver.
Mange mennesker med diabetes opplever forandringer i øynene. Hos noen fører dette til helt eller delvis tap av synet. Diabetes er den vanligste årsaken til blindhet hos voksne.
Diabetes og senskader av sykdommen koster samfunnet over ti milliarder kroner i året. Kun en brøkdel av kostnadene går til forebygging av senskader. Det er helt uhørt når vi vet at senskadene kan forebygges og begrenses med enkle grep!
Diabetes kan gi nedsatt blodsirkulasjon i netthinnen, noe som øker risikoen for linseforandringer, stær og netthinneskader. Dersom det oppdages for sent kan det lede til varig synstap eller blindhet. Personer med diabetes bør derfor undersøke øynene regelmessig. Men vi er ikke der i dag.
LES OGSÅ: Øk diagnositseringen og reduser komlikasjonene
Synsundersøkelse og moderne teknologi forebygger synstap
I 2017 lanserte helseminister Bent Høie Nasjonal diabetesplan (2017-2021). Planen inneholdt ingen løfter om penger, men 13 tiltak for et bedre liv med diabetes.
Ett av tiltakene i Diabetesplanen er etablering av et øyehelseprogram. Gjennom regelmessige netthinneundersøkelser hos optiker eller øyelege, kan sykdommen oppdages tidlig – kanskje til og med lenge før pasienten selv merker symptomer.
Undersøkelser nær der folk bor, uten ventetid, er nøkkelen til tidlig diagnostisering. Gode samarbeidsmodeller mellom optikere og øyeleger vil bidra til bedre oppfølging av øyehelsen til diabetespasienter. Det gir gode tjenester og det er god bruk av de samlede helsepersonellressursene.
God blodsukkerkontroll bidrar også til å redusere sjansen for tap av syn betydelig. Personer som har diabetes er i stor grad «selvhjelpspasienter» og tar selv et hovedansvar for egen helse. Moderne teknologiske løsninger kan hjelpe personer med diabetes til å holde oversikt over eget blodsukkernivå, og gi råd og støtte for hvordan blodsukkeret kan holdes mest mulig stabilt.
Vi må ta i bruk slike løsninger i oppfølgingen av diabetes. Da får vi kompetente «selvhjelpspasienter» som settes i stand til å få enda bedre mulighet for god blodsukkerkontroll.
LES OGSÅ: Myndighetene kan gjøre mye mer!
Enkle grep – stor verdi
Det er på tide at vi får på plass gode systemer, slik at diabetespasientene kan føle seg trygge på at de får beholde synet sitt og se så godt som mulig, så lenge som mulig. Gjennom regelmessige netthinneundersøkelser og bruk av moderne teknologiske løsninger vil vi vært et langt stykke på vei for å begrense risikoen for varig synstap og blindhet.
Dette vil gi trygghet. Og det vil gi ro. Det vil gi mulighet til å leve tilnærmet normale liv, selv med en alvorlig kronisk sykdom. Og det er god samfunnsøkonomi.
Tenk hvis den morgenen kunne vært unngått. Tenk hvis du slapp panikken og fortvilelsen over plutselig å ikke kunne se. Fordi du fikk undersøkt synet. Fordi du visste at blodsukkeret ditt var stabilt.
LES OGSÅ: Hei dere, jeg tror vi bør prate litt sammen
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.