POLITISK HJØRNE: – Myndighetene kan gjøre mye mer!

POLITISK HJØRNE: – Myndighetene kan gjøre mye mer!

Julie Cathrine Knarvik
Redaktør for Lev med diabetes

Mette møter: Leder i Helse- og Omsorgskomiteen Geir Bekkevold (Krf).

I denne serien konfronterer Mette Engebretsen, Leder for markedstilganger og samfunnskontakt – ‎Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care, politikere og tar tempen på hvordan fokuset på diabetes er i det politiske landskapet.

WHO mener diabetes vil bli den største helsekatastrofen i det 21. århundre.  Lev med diabetes tar derfor pulsen på hva politikere og makthavere kan gjøre for å forebygge sykdommen og gjøre hverdagen bedre for de med diabetes. Mette Engebretsen tok derfor en prat med  Geir Bekkevold (Krf), leder i Helse – og Omsorgskomiteen på Stortinget.

I Norge går mange rundt med diabetes type 2 uten å vite om det. Hvordan skal man få fanget opp og diagnostisert disse?

– Jeg tror det går an å gjøre mye på det forebyggende feltet. Her kan myndighetene gjøre mer. Det jobbes nå med en ny sykehus -og helseplan, som blir veldig viktig. Her må diabetes feltet løftes inn. Så skal det nå komme en ny folkehelseplan. Den blir uhyre viktig med tanke på livsstilssykdommer. Ikke bare diabetes, men andre type sykdommer som og kan forebygges. Myndighetene har først og fremst mulighet til å legge til rette for forebyggende arbeid. Så må vi selvfølgelig sørge for at man har gode pasientoppfølginger når sykdommen rammer, sier Geir Bekkevold.

– På det forebyggende feltet kan myndighetene gjøre mer. Jeg gleder meg til å behandle både sykehus -og helseplanen, men ikke minst Folkehelsemeldingen. Hvis den er mangelfull, blant annet innen området, diabetes, så har vi på Stortinget mulighet til å ta det inn. Og her må vi være i god dialog med dere og andre organisasjoner som jobber med forebygging og med helse, for å få de gode innspillene slik at vi klarer å komme frem til noen tiltak, sier han.

LES OGSÅ: Bollestad mener vi må øke diagnostiseringen av diabetes type 2

Politisk hjørne

Mette Engebretsen, Leder for markedstilgang og samfunnskontakt – ‎Roche  Diagnostics Norge AS, Diabetes Care Foto: Roche

Viktig folkeopplysning

I NCD strategien skal Norge gå foran som et foregangsland. Hva kan gjøres for å oppnå målene, som redusert dødlighet og lavere utvikling av diabetes type 2?

– Jeg har stor tro på folkeopplysning. Spesielt når det gjelder innvandringsgrupper må vi ha et ekstra fokus. En annen ting er at man lever med en sykdom uten å vite at man har den. Vi må bli flinkere til å avdekke en tidlig fase.

Mange går rundt med diabetes uten å vite om det. Plutselig har det utviklet seg til å bli en alvorlig sykdom. 70-80 % av pengene går til senkomplikasjoner. Tenk så mye vi kunne spart!

– Vi er et samfunn som kunne spart utrolig mye på å forebygge, men vi bruker enormt mye på å reparere. Hadde vi startet med forebygging tidligere kunne vi spart samfunnet for utrolig høye kostnader. Skole og skolehelsetjeneste må komme tidlig inn. Du må møte foreldre og hjelpe dem til å ta riktig valg. Det er ikke alltid lett. Jeg tror det er mye samfunnsøkonomi i å oppdage slike ting tidlig, og det er mye spart lidelse. Derfor må vi ha en strategi som gjør at vi oppdager det tidlig eller unngår at man får sykdommen. Da handler det jo om informasjon, sier Bekkovold og legger til viktigheten av å ha fokus på innvandrerhelse.

LES KRONIKKEN: Søte løfter hjelper ikke diabetespasienter

– De kommer fra en helt annen kultur og skal leve her oppe i kalde nord, med helt andre rammer rundt livet sitt. På den måten kan vi forebygge mye sykdom som kanskje forplanter seg fra en generasjon til en annen.

LES OGSÅ: Tidlig diagnostisering gir størst gevinst

Selvhjelpspasienten

Diabetikere lever med sykdommen sin 8760 timer i året. I utgangspunktet er du hos legen to av de timene. Resten behandler du deg selv. Hva tenker du er god selvhjelpsbehandling?

– Jeg kan selv ta ansvar i eget liv for å ta rette valg, både når det gjelder kosthold, men også andre ting som kan være skadelig på sikt. Men jeg tenker og at noen trenger litt hjelp til det. Vi bør og bekymre oss for at forskjellene øker. Skal man på sikt kunne forebygge slike sykdommer, må man gjøre det man kan for å utjevne forskjeller. Det viser seg ofte at de med dårlig råd ofte tar dårlige valg. De som har god råd kan ofte gjøre sunnere valg, ikke minst når det gjelder kosthold. Jeg tror at vi kan, fra politisk hold, gjøre mye for å hjelpe folk til å ta de rette valgene.

Skolemat kan være en måte å utjevne forskjeller på. Et sunt måltid på skolen kan feks være med på å forebygge diabetes type 2. Da vet vi at barnet i løpet av dagen ihvertfall får et sunt måltid, samtidlig som det utjevner forskjeller. Vi må hele tiden jobbe for at det ikke er økonomien som gjør at folk tvinges til å ta dårlige valg.

LES OGSÅ: Den viktigste aktøren i livet ditt er deg selv, sier Sveinung Stensland

Store forskjeller

Det er store forskjeller på hjelpen du får avhengig av hvor i landet du bor. Likebehandlingsprinsippet eksisterer egentlig ikke her, og Norge liker å være et land som skal gi like muligheter til alle.

– Det skal være lik helsebehandling for alle, uavhengig av hvor du bor, sier han.

LES OGSÅ: Store forskjeller på hjelp

For dårlige diabetesregistre

Diabetesregistrene for voksne her til lands er svært mangelfulle. De fungerer ikke, slik de er i dag. Det skyldes at de er samtykkebasert. For noen år siden var det bare 9 % av fastlegene som hadde rapportert inn. Hva tenker du om dette?

– Som helsemyndighet er det viktig å ha en oversikt, ikke minst med tanke på å kunne se på hvilke strategier man må velge for å forebygge. Samtidig henger dette med personvern og samtykke høyt. Jeg er litt spørrende til om man skal ta bort dette med samtykke? Men man kan allikevel snakke positivt om et sånt register, og positivt om behovet for det. Vi er jo interessert i å vite mest mulig, for å kunne ta de rette politiske valgene.

Dette har og med forskning å gjøre. I Sverige har de ikke samtykkebaserte registre, og der ligger de langt foran oss.

– Vi må hele tiden ha en prinsipiell linje til dette. Det er kjempefint med et sånt register. Du peker på det at forskning vil gjøre det enklere, men så kan det være andre sider her vi må vurdere det opp i mot. Sånn vil det alltid være.

LES KRONIKKEN: Pasientene må hjelpes til å hjelpe seg selv

«Gi meg fingeren»

Vi jobber med kampanjen «Gi meg fingeren». Mange hundre tusen går rundt med diabetes uten å vite det og mange er i faresonen for å utvikle diabetes. Små ting skal til for at vi kan redusere eller ihverfall forsinke utviklingen eller stoppe den på noen. Vi ønsker å finne de som er i faresonen. Hadde man funnet 10 prosent, så hadde vi kommet langt.

Vi ønsker en dugnad hvor myndigheter, beslutningstakere, interesseorganisasjoner, apotek og industri jobber sammen. Vi ønsker å få målt blodsukker på mange for å avdekke de som går rundt med uoppdaget diabetes.

– Jeg tror at det hjelper hvis vi får et politisk engasjement rundt dette. Det har vi sett før. Vi kunne dratt inn mange som bidrar til at folk tar andre valg i livet sitt. Vi har hatt mange kampanjer knyttet til folkehelse, og jeg tror at de på mange måter hjelper. Ikke minst for å gjøre folk bevisste til å ta de rette valgene. For mange folkehelsesykdommer så handler det om å ta de gode valgene når det gjelder kosthold og trim, sier Bekkevold og legger til: – Jeg har tro på disse kampanjene. Så «Gi meg fingeren» kan være en god ide!

LES OGSÅ: Norge må følge med i timen!

Nyhetsbrev
0/5 (0 Reviews)
Del: