Helsa kommer først!
Jeg har tidligere skrevet om mitt store treningsmål denne høsten. For tredje gang hadde jeg meldt meg på halvmaraton under Oslo maraton. Denne gangen med et mål om mer enn bare å gjennomføre. Jeg har trent mot å komme inn på en tid jeg er fornøyd med.
Fem dager til løpet, ville jeg rekke det?
Jeg har trent godt hele høsten. I vår fikk jeg testet mitt maksimale oksygenopptak og det har vært uvurderlig i treningen denne sommeren og høsten. Jeg har trent i intensitetssoner og jobbet for å øke mitt maksimale oksygenopptak som er det beste parameteret på hvor god kondisjon du har.
Les også: Mer klar for maraton enn noengang
Intervaller
For å øke oksygenopptaket har jeg trent mye intervaller. Jeg foretrekker fire ganger fire, som innebærer fire minutter intensiv løping på ca 80-90 % av makspuls. Deretter har jeg tre minutter aktiv pause. Dette gjentar jeg fire ganger, og en økt er over på under 30 minutter. Veldig effektivt. Jeg trener intervaller på tredemølle og man bør ha minimalt 5 % stigning på mølla. Ved å trene intervaller på mølla er det enkelt å øke intensiteten ved å øke hastigheten. Normalt er det anbefalt å øke med 0,2 kilometer i timen per uke.
Les også: Å komme i mål overvinner alt!
Langkjøring
Jeg har også prøvd å få til en langkjøring i uka, helst på idrettsbane. Vi har en fin i nærheten der jeg bor. Jeg synes det er en effektiv form for trening, samt at jeg kan ha med barna som kan sparke ball på gresset inni løpebanen. Det har også gitt meg en trygghet i forhold til blodsukkeret, da jeg har hatt bilen med blodsukkerapparat lett tilgjengelig. Noen turer på asfalt har det også blitt, men jeg skulle nok hatt flere. Likevel følte jeg meg i veldig god form i ukene før Oslo maraton skulle arrangeres.
Null alkohol og sunn mat
De siste ukene før jeg skulle løpe maraton kuttet jeg alkohol og spiste mest mulig sunt og riktig for å få mest mulig ut av treningen. Litt alkohol skader ikke, men jeg tåler lite og blir fort bakfull av et par glass. Det ville gått utover treningen i flere dager etterpå, og det syntes jeg ikke det var verdt. Det var ingen problem å avstå fra alkohol i den korte perioden. Jeg passet også på hva jeg spiste slik at risikoen for høye og lave blodsukker ble minimert.
Les også: Slik får du riktig mengde karbohydrater når du trener
Trøbbel
Ti dager før det store målet 16. september begynte jeg å få vondt i halsen. Et par dager senere eskalerte det og jeg begynte å få panikk. I løpet av en dag ble jeg raskt veldig dårlig og feberen kom. Det var helg, men jeg kom meg til et apotek og fikk kjøpt smertestillende. Jeg la meg i senga og håpet det skulle gå over. Mandagen kom og jeg ble dårligere og dårligere. Jeg dro til legen. Blodprøvene viste infeksjon i kroppen som måtte behandles med penicillin. Fem dager til løpet, ville jeg rekke det?
Les også: Enkle tips til hjemmetrening
Resignasjon
Jeg sov meg gjennom de første dagene, og onsdagen følte jeg meg fortsatt veldig slapp. Jeg bestemte meg likevel for å hente ut startnummeret siden jeg tenkte det var en liten mulighet for at jeg kunne starte. Torsdagen kom jeg meg på jobb, og fredag prøvde jeg meg på min første løpetur på en uke. Jeg løp til Rådhusplassen og hentet ut startnummeret mitt, og jeg kunne konstatere at formen var langt fra bra. Lørdag morgen kom og jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle stille til start. Målet var en god tid og jeg var redd blodsukkeret ville bli vanskelig å regulere og ødelegge for meg. Jeg var også redd at en såpass stor påkjenning for kroppen kunne gjøre meg enda sykere.
Målet var en god tid og jeg var redd blodsukkeret ville bli vanskelig å regulere og ødelegge for meg.
Les også: Få bedre blodsukkerkontroll med styrketrening
Prøve på igjen?
Jeg har bestemt meg for at det å løpe maraton på høsten, ikke er min greie. Jeg er sjelden syk, men hvis jeg blir det så er det på høsten. Jeg vil heller melde meg på en halvmaraton på våren og nå står det mellom London og Berlin. Det tror jeg passer meg bedre.
Les også: Når diabetesen hindrer deg i å nå målene dine
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
