Gravid igjen: Oppfølgingen i svangerskapet er annerledes denne gangen

Gravid igjen: Oppfølgingen i svangerskapet er annerledes denne gangen

Emilie Kleven
Født i 1995 og oppvokst i Brumunddal. Fikk diabetes i 2003 da jeg var 9 år gammel. Jeg ønsker å dele mine erfaringer og tanker rundt det å leve med en kronisk sykdom, både på godt og vondt. Håper at dette kan bidra til å skape større åpenhet og kunnskap rundt det å leve med diabetes.
Publisert første gang: 16.09.24

Jeg er i mitt andre svangerskap, og denne gangen blir oppfølgingen rundt min diabetes i svangerskapet annerledes. Totalt skal jeg innom tre ulike sykehus, i tillegg til vanlig svangerskapskontroll hos lege og/eller jordmor på helsestasjonen.

Jeg begynte på mitt lokale sykehus, men siden jeg har startet i ny jobb et stykke unna ba jeg om å følges opp der. Mitt lokale sykehus har ikke fødeavdeling og sykehuset jeg følges opp på nå er såpass lite at de anbefaler fødsel på et annet sykehus for meg.

Annonse

Jeg er glad dette er mitt andre svangerskap og at jeg generelt er veldig rolig og avslappet til det hele, ellers kunne nok dette vært en faktor som hadde stresset meg litt. For å være helt ærlig reagerte jeg litt på oppfølgingen jeg fikk på mitt lokale sykehus. Sist gang var jeg på et stort sykehus og følte meg veldig godt ivaretatt. Jeg følte de hadde gode rutiner for oppfølgingen i svangerskapet og jeg var regelmessig hos diabetessykepleier. Hver gang sjekket vi blodsukkeret, gjorde justeringer ved behov og snakket generelt om hvordan jeg hadde det. Innimellom var jeg også hos lege.

Her gjorde jeg mye av de samme tingene, men følte personlig at jeg ikke fikk så mye ut av disse timene. Min erfaring er at diabetessykepleiere er de som har aller best kompetanse på diabetes.

LES OGSÅ: Gravid igjen: Hormoner gjør mye rart med blodsukkeret

Ingen diabetessykepleier denne gangen?

Jeg ble derfor litt overrasket da jeg på mitt lokale sykehus kun skulle følges opp av lege. Klart, dette er en lege som har kompetanse på diabetes, men vi snakket kun om hvordan det gikk, det var ingen kontroll av blodsukkeret mitt eller se på sensor og pumpe. Jeg synes dette var litt bekymringsverdig og sendte derfor en melding til Diabetesforbundet for å forhøre meg om hva som er å forvente av oppfølingen når man har diabetes type 1 i svangerskapet.

Jeg fikk svar tilbake hvor de viser til Helsedirektoratets retningslinjer ved kjent diabetes i svangerskapet og veileder for fødselshjelp. Her står det blant annet at lege og diabetessykepleier «sidestilles», så det at jeg kun skulle følges opp av lege vil derfor være innenfor retningslinjene. Om man ønsker å lese mer om dette fikk jeg tilsendt disse linkene med informasjon:

Annonse

Selv om lege og diabetessykepleier sidestilles i retningslinjene, synes jeg personlig at det er viktig å følges opp av begge deler. Jeg ble derfor svært lettet da jeg på min første kontroll på sykehuset jeg skal følges opp på nå, møtte en sykepleier og fikk beskjed om at det var i hovedsak hun som skulle følge meg opp og at jeg skulle treffe lege innimellom eller ved behov.

Sammen lastet vi opp blodsukkerverdiene og gikk gjennom basaldosen på pumpen. Hun målte hba1c da jeg ønsket det siden det ikke har blitt gjort siden første kontroll. Sammen gjorde vi noen innstillinger på pumpen og jeg fikk mange gode tips og råd. Jeg fikk også telefonnummeret hennes om jeg trengte å ringe mellom kontrollene.

Dette synes jeg var veldig betryggende, og jeg føler meg godt ivaretatt. Jeg mener det er slik diabetesoppføling i svangerskapet (og ellers) bør være.

Økt risiko for svangerskapsforgiftning

Det er også en annen interessant erfaring jeg har gjort meg hva gjelder oppfølgingen i svangerskapet. Forrige svangerskap ble jeg satt i gang akkurat på dagen i uke 38. Det ble da oppdaget på en kontroll på sykehuset at jeg blant annet hadde litt forhøyet blodtrykk. Er det én ting man er veldig obs på når man har diabetes type 1 og er gravid, så er det svangerskapsforgiftning da dette er noe man er mer utsatt for. Alle med diabetes type 1 blir satt i gang med mindre fødselen starter spontant. Når dette skjer, tror jeg varerier litt fra sykehus til sykehus (det er i hvert fall dette jeg har lest av andres erfaringer på en gruppe på Facebook for gravide med diabetes). Men også denne gangen fikk jeg beskjed om at jeg ikke skal gå ut uke 38.

For å forebygge svangerskapsforgiftning leste jeg at flere blir satt på blodfortynnende medisiner. Jeg spurte derfor legen på mitt lokale sykehus om dette var noe som var aktuelt for meg. Dette mente han ikke var nødvendig da han mente jeg ikke var i risikosonen pr nå. Jeg slo meg derfor til ro med det.

LES OGSÅ: 7 tips til hvordan ta vare på sin diabetes i svangerskapet

Kontrabeskjed fra jordmor

Da jeg derimot var på tidlig ultralyd i uke 12, på sykehuset jeg nå følges opp på, fikk jeg kontrabeskjed. Jordmor ønsket at jeg skulle begynne på blodfortynnende medisiner, for å unngå at kombinasjonen diabetes type 1 og forhøyet blodtrykk skal utvikle seg videre til svangerskapsforgiftning. Hun viste meg en oversikt som viste hvem som var anbefalt å bruke dette. Et av kriteriene var blant annet diabetes type 1. Hun sa at de anbefalte alle med diabetes type 1 i svangerskapet å ta dette fra uke 12 og til uke 36. 

Jeg tenker at jordmødre har god kontroll på dette og det er de som skal følge oss opp både før, under og etter fødsel. Jeg valgte derfor ta hennes råd og har nå begynt på tabletter. Jeg merker heldigvis ikke noe til det og det skulle jeg med størst sannsynlighet heller ikke gjøre. Jeg er spent på veien videre og om formen holder seg like god nå utover i andre trimester.

LES OGSÅ: Dette er svangerskapsdiabetes

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: