Å nei… Ikke føling i dag!
Følelsen og opplevelsen av en føling er meget individuelt for meg. Og den kan også opptre ulikt fra gang til gang. En av mine opplevelser en morgen jeg var alene utartet seg til en katastrofe tenking.
Å, nei! Nå indikerer pumpa flere piler ned, noe som kan bety en føling. Kjenner at adrenalinet begynner å koke. Hjertet slår straks hurtigere og pulsen øker. Det passer veldig dårlig å få en føling nå! Hva har jeg gjort i forkant som gjør at jeg skulle få lavt blodsukker? Jeg finner ikke svaret.
LES OGSÅ: Tåkehode etter føling
Alene
Ikke nå! Har egentlig ikke tid! Kjenner at en føling i dag vil, etter min dagsform og mitt humør, gi meg en videre dårlig dag. Frykten for føling er nemlig uforklarlig større i dag enn andre dager. Kanskje for at jeg er alene? Jeg vet ikke.
Ser på pumpa at blodsukkeret faller hurtig. Jeg blir redd, kjenner jeg sliter med å puste normalt fordi hjertet slår så hardt. Jeg blir klam i hendene, kjenner at skjelvingen er på vei. Skal jeg ringe noen? Klarer jeg denne følingen alene så fort som blodsukkeret faller nå?
”Sulten” tar overhånd
Kaver meg til kjøkkenet, leter febrilsk etter hurtige karbohydrater. Ah, en grov skive med syltetøy, et glass melk. Rett ned!
Skal jeg vente litt eller skal jeg spise mer? Kjenner at sulten tar overhånd. Får lyst til å trykke i meg all ”nei-mat” jeg finner på kjøkkenet. Alt med sukker! Sjokolade, is, smågodt!
LES OGSÅ: Jeg kan spise et helt glass syltetøy ved føling
Fingermåling
Jeg går i stua, måler blodsukkeret i fingeren. Joda, det stemmer med blodsukkeret på pumpa, bare at i fingeren måler den litt lavere. Helt normalt siden sensoren som tilhører pumpa bare er en indikator på mitt reelle blodsukker som måles i fingeren.
Kjenner jeg fortsatt er redd. Jeg må ringe noen! Klarer jeg meg ikke så blir jeg kanskje liggende her til noen finner meg i ettermiddag? Jeg lager selv katastrofe tanker i hodet. Alle mulige negative tanker strømmer på. Kommer jeg til å dø? Jeg vil ikke dø! Jeg putter i meg en sjokolade for sikkerhetsskyld, tar opp telefonen. Hvem skal jeg ringe?
LES OGSÅ: Føling alene for første gang
Det stoppet!
Det føles som tiden står stille. Jeg klarer ikke orientere meg om når følingssymptomene egentlig startet. Ser på pumpa igjen! Se der ja! Pilene har stoppet å gå nedover! Inntaket av mat og raske karbohydrater ser ut til å ha funket. Kjenner kroppen slapper mer av og jeg går ut av katastrofe tenkingen.
Hjerte hamrer mindre og pulsen går tilbake til normalen. Puh, jeg vant denne gangen også over blodsukkeret. Men fy så sliten jeg er, hodet verker og kroppen er tom for energi.
Jeg må legge meg nedpå litt, for det har jeg tid i dag. Hadde det vært en annen dag så hadde jeg tatt på meg ”maska” og dratt hjemmefra til de daglige gjøremål som om ingenting hadde skjedd. For sikkerhetsskyld måler jeg i fingeren igjen. Joda, det stemmer med pumpa. Det gikk bra!
LES OGSÅ: 4 ganger har jeg fått føling på jobb
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
