Ja, diabetes kan være en ensom sykdom
Ingen i hele verden kan forstå min diabetes, ikke engang jeg selv, noen ganger. Og man kan føle seg alene om å ha det sånn. Det som funker for den ene, funker ikke for den andre – og kanskje er det derfor diabetes kan føles som en ensom sykdom.
Jeg vet at dette temaet er skrevet om tidligere, men jeg føler på en måte for å bekrefte påstanden. Bare det faktum at jeg ikke er den første som skriver om dette er jo en slags bekreftelse på at diabetes kan være en ensom sykdom.
Ingen i hele verden kan forstå min diabetes, ikke engang jeg selv, noen ganger. Ja, jeg kjenner mange andre med diabetes type 1, men sykdommen i seg selv er veldig individuell. Hva som fungerer for mine bekjente og venner med samme diagnose, fungerer ikke nødvendigvis for meg.
Man føler seg innimellom alene i verden med å ha det nettopp sånn. At ingen har det sånn som meg. Så hva med mennesker uten diabetes da – hvordan kan de i det hele tatt skjønne hvilket sirkus vi styrer med dag ut og dag inn? For eksempel hvor mye planlegging som må til for å dra på trening? De nikker forståelsesfullt, men å kjenne det på kroppen det kan de ikke. Og det kan man heller ikke forklare.
LES OGSÅ: Diabetes er overveldende
Jeg er ikke alene – det bare føles sånn
Som barn ble jeg holdt mye utenfor, av en årsak; Jeg hadde diabetes. Jeg følte det på hele kroppen, både fysisk og psykisk at det var meg det var noe galt med. Men heldigvis lærer man jo som voksen at det ikke nødvendigvis er slik. Og hvordan kan et barn skjønne hva diabetes egentlig er? Det er jo kjent at barn ikke helt forstår det som er annerledes.
Når man blir voksen tilpasser man seg andre, og man er ikke nødvendigvis like sårbar. Men hva med når man på tredje natta ikke tør å sove fordi man er livredd for å få lavt blodsukker? Eller når man må ta seg en pause på fjelltur med venner fordi blodsukkeret er lavt? Eller når insulinpumpe eller blodsukkersensor streiker og man må leve uten over helga? Eller ikke klarer å gjøre rede for seg på barseltreff, fordi blodsukkersensoren viser feil resultater og man ikke klarer å få i seg noe på egenhånd?
Jeg har ofte fått kommentarer som ikke er like hyggelige. Eller kanskje det bare føles sånn. For hvor mye skal man egentlig forvente av noen som ikke kjenner det på kroppen?
Jeg er veldig åpen om min diabetes, fordi jeg vil gjerne at andre skal forstå, i alle fall litt. Og jeg er veldig glad hver gang jeg får nysgjerrige spørsmål. Jeg svarer så godt jeg kan, og så enkelt jeg kan.
Norge er fortsatt på verdenstoppen når det gjelder tilfeller av diabetes type 1. Så nei, jeg er ikke alene – det bare føles sånn.
LES OGSÅ: Å bytte sprøytespiss oftere ga meg bedre blodsukkerkontroll
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
