Ville diabetesbehandling vært annerledes med bedre økonomi i helsevesenet?
Jeg har hatt noen negative opplevelser med helsevesenet som har gjort det vanskelig for meg å be om hjelp, og å ta imot hjelp. Nå opplever helsevesenet flere økonomiske kutt, og jeg kan ikke unngå å lure på om behandlingen vi tilbys kunne vært annerledes med bedre økonomi i helsevesenet?
I flere av mine innlegg har jeg skrevet om hvordan jeg og min familie ble behandlet av helsevesenet da jeg var tenåring og på mitt aller dårligste. Vi ble ikke trodd, hørt på eller tatt hensyn til. Det var så ille at moren min på et tidspunkt ble beskyldt for å sette insulin på meg, for å selv få oppmerksomhet. Dette da jeg hadde så ekstremt lave blodsukker, uten at noen kunne finne årsaken til hvorfor.
Vi har aldri funnet årsaken til hvorfor blodsukkeret ble så lavt, og vi har heller aldri fått en forklaring på oppførselen til legene.
Dette er selvsagt noen år siden nå, og jeg håper derfor at ting er annerledes i dag. Men med stadige kutt i helsevesenet så lover det kanskje ikke godt?
LES OGSÅ: Det er ikke alt som er logisk innen diabetesbehandling
Burde behandlere i helsevesenet gitt tilbud om annen hjelp?
Hadde jeg hatt større tillit til helsevesenet hadde jeg kanskje turt å be om hjelp? Kanskje de kunne gitt meg flere tips slik at jeg hadde taklet stress bedre? Jeg er sikker på at flere ville hjulpet meg, men det er ikke lett å hjelpe noen som ikke er åpen for det.
Likevel tenker jeg at mine behandlere i helsevesenet burde gitt en eller annen form for hjelp. Burde dette vært sett eller lagt merke til? Det er kanskje for mye å forvente?
Jeg vet at dette er ting jeg må ta tak i nå som jeg har blitt eldre, kanskje jeg vil ha barn etterhvert og nå skal bo alene. Dersom det blir aktuelt med barn må svangerskapet naturligvis følges opp tett, noe som innebærer mange besøk på sykehus.
Første steg på veien er å be om en annen behandlingsform. Jeg vurderer sterkt å begynne med pumpe igjen, slik at blodsukkeret kanskje kan kontrolleres lettere og uten altfor mange følinger. Da blir det forhåpentligvis lettere å gå ned i vekt igjen, og kanskje selvtilliten øker. Kanskje jeg da vil få større tro på at andre vil meg godt?
LES OGSÅ: Diabetes og utmattelse
Nye økonomiske kutt for helsevesenet
Samtidig vet vi jo at det i disse tider har blitt enighet om statsbudsjett for 2023, hvor mange offentlige instanser har fått sterkt reduserte midler. FHI må kutte kraftig i antall ansatte, og det ser ikke bedre ut for helsevesenet.
Vi står i en fastlegekrise, antallet eldre øker og vi har ikke plass på sykehusene. Listen er nesten utømmelig. Og det betyr vel at slike som meg ikke blir sett?
Det er kanskje derfor det er vanskelig å be om hjelp også, fordi vi vet at det er lite tid og midler til oss? Tiden vil vise hvordan dette vil ende.
LES OGSÅ: Månedens mening: På tide med et kompetanseløft!
NB! Innlegget er skrevet av en ekstern forfatter som er ansvarlig for sitt innhold, og gir uttrykk for egne meninger, holdninger og opplevelser.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
