Hvordan leve best mulig med kronisk utmattelse?
Kronisk utmattelse er naturlig nok utrolig slitsomt å leve med, men hvordan kan man best mulig takle det?
Etter å ha blitt diagnostisert med kronisk utmattelsessyndrom for en stund tilbake, oppdaget jeg etter litt research at dette faktisk kan ha en sammenheng med diabetes. Jeg så flere med diabetes ytre seg om de samme symptomene jeg har hatt med slitenhet, utmattelse og generelt dårlig allmenntilstand. Det finnes også en rekke studier som tar for seg de to fenomenene diabetes og kronisk utmattelsessyndrom. Så det er liten tvil om at det faktisk er en greie.
Min kroniske utmattelseslidelse begynte med diabetes. Deretter har den blitt forverret med et langvarig anstrengt forhold til mat og trening. Imidlertid vet jeg at hverken diabetes eller overtrening og underspising er konkrete årsaker bak problematikken. Men at det er helheten og ikke minst den psykiske belastningen det er å leve med en kronisk sykdom. Med andre ord er det ikke slik at jeg bare kan gå inn for å fjerne en eller flere faktorer og forvente å få energien tilbake til der den var før jeg fikk diabetes.
Begynte med diabetes
Jeg kunne ha tenkt meg og visst hva som er årsaken til utviklingen av kronisk utmattelse i kombinasjon med diabetes. Hvorfor er dette fenomenet velkjent? Og hvem som har størst risiko for å utvikle dette? Men det er nå en gang slik at man bare må akseptere at man har fått en slik diagnose. Nettopp dette synes jeg er vanskelig. Aksept. Hele diabetessykdommen føles som en eneste stor aksept i seg selv, hvor utgangspunktet kjennes utrolig urettferdig.
Når man i tillegg må slite med andre diagnoser som følge av å være kronisk syk, blir terskelen for hvor mye man skal akseptere egentlig bare høyere og høyere. Det er ikke rart man blir sliten. Man blir sliten av å ha diabetes hengende over seg til alle døgnets tider. Man blir sliten av å få en av de mange andre følgesykdommene som kan komme oppå diabetesen. Og man blir i alle fall sliten når en av disse følgesykdommene dreier seg om en utmattelse som ikke går over ved vanlig hvile.
LES OGSÅ: Råd for et godt liv med diabetes type 1
Små pauser i hverdagen
Når man først har brukt den tiden det tar på å akseptere at energinivåene er lavere enn man skulle ønske, begynner den harde jobben med å tilpasse hverdagen etter dagsform. Slik er det i bunn og grunn for alle. Men for de med kronisk utmattelse er det ikke nødvendigvis slik at energien kommer tilbake ved bare å sette på bremsen litt, spise nok, sove godt og satse på at ting er bedre i morgen. Utmattelsen er der uansett, og man må lære seg til å leve med den.
ikke jag etter det perfekte
Det finnes mange strategier for hvordan man skal orke å holde ut gjøremålene man har foran seg med en slik lidelse. For meg har en strategi, som har bedret situasjonen, vært å legge inn små pauser når jeg har mulighet til det. Hvis jeg ser at jeg har et bittelite vindu på 5, 10 eller 15 minutter, benytter jeg anledningen. Jeg setter meg eller legger meg ned, lukker øynene og bare puster. Rett og slett hente meg inn der det er mulig.
Igjen må jeg nevne at det ikke er slik at utmattelsen er borte etter en slik liten timeout. Men den letter i det minste litt på symptomene mine. For øvrig gjelder det å øve på å koble helt ut i disse øyeblikkene. Tidligere forsøkte jeg meg å sette meg ned med mobilen for å lese nyheter. Men jeg innså da at jeg bare ble sittende å scrolle. Noe som stresset nervesystemet mitt enda mer.
Alle har individuelle behov
De berømte små pausene er ikke nødvendigvis så enkelt å få til. Man har familieforpliktelser, er i full jobb, går på skole eller har andre sosiale settinger man ønsker å delta i. Her tenker jeg at kommunikasjon er utrolig viktig. Så det å være åpen om at man sliter med kronisk utmattelse og rett og slett trenger en time out innimellom for i det hele tatt å klare å fungere, er helt essensielt. Det handler først og fremst om at man skal være og ha det best mulig. Og ikke jage etter å være perfekt.
Vi alle, kronisk syke som friske, har individuelle behov for å klare å leve et godt liv her i verden. Så jeg ser ingen grunn til ikke å kommunisere til familie, venner, arbeidsgiver eller lærere at man av og til trenger en pause. Kronisk utmattelse og utbrenthet er et faktisk fenomen som heldigvis har fått mer oppmerksomhet de siste årene. Mye på grunn av at vi lever i en verden hvor vi er påskrudd hele tiden. Det gjelder å være litt smart og roe ned der det er mulig, for å unngå at det virkelig smeller.
LES OGSÅ: Drømmen om en dag uten diabetes
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
