Diabetes hos eldre: Heller kake enn tørr bolle!

Behandlingen av diabetes kan gi skrøpelige eldre en stor helsegevinst, men kan også gjøre mye skade. Det er dessverre mye mangel på kunnskap blant helsepersonell rundt behandlingen av diabetes hos eldre!

«Behandlingsmål og tiltak påvirkes av pasientens preferanser, om det foreligger skrøpelighet, demens eller andre sykdommer og av hvilke medisiner som brukes. Førsteprioritet hos svekkede eldre er å unngå hypoglykemi.» Dette er konklusjonen i artikkelen Diabetes hos eldre (2017), skrevet av Geir Hølleland endokrinolog og overlege ved Førde sentralsjukehus, hvor han drøfter utfordringene ved behandling av diabetes hos eldre.

For personer på sykehjem og andre med betydelig reduserte leveutsikter er målet å unngå symptomer på høyt blodsukker (hyperglykemi). Det oppnås hos de fleste når blodsukkeret sjelden overstiger 12-14 mmol/l. Det finnes likevel ingen fasit på hva som er «riktig» verdi.

På tide med et kompetanseløft!

Nylig fikk et Facebookinnlegg på LMD en interessant kommentar:

«Jeg jobber på sykehjem, og dessverre er diakaker og andre desserter lite tilfredsstillende. Jeg har selv diabetes type 1 med pumpe, og kjenner at jeg som gammel heller hadde satt pris på et vanlig kakestykke enn en tørr bolle. Og dette praktiserer jeg på jobb. Jeg spør pasienten først, og også utfra hva bls er. Jeg ser det er mye uvitenhet blant sykepleiere og helsefagarbeidere. Det er på tide med et kompetanseløft innen diabetes.»

Det er stor mangel på kunnskap om eldre og diabetes blant helsepersonell.

Diabetes type 2 ble tidligere med rette kalt aldersdiabetes. Insidensen av sykdommen har i mange år økt hos både yngre og eldre. Økningen i antallet eldre med diabetes skyldes stigende kroppsvekt, mindre fysisk aktivitet, økende livslengde samt at personer med diabetes lever lengre med sykdommen. Mange diabetesrelevante helseutfordringer blir vanligere og forsterkes med økende alder.

I globale retningslinjer fra 2014 anbefales HbA_1c opp til 64 mmol/mol (8 %) for gruppen hjelpetrengende eldre. Har pasienten demens eller er skrøpelig, heves den øvre grensen til 69 mmol/mol (8,5 %). For disse gruppene er en «god samling» av blodsukkeret viktigere enn et lavt gjennomsnitt. Det vil være bedre med HbA_{1c, 64 mmol/mol} (8,4 %) og blodsukker mellom 8 og 14 mmol/l enn HbA_1c 53 mmol/mol (7,0 %) og blodglukose fra 2 til 16 mmol/l. Det er også viktig å huske at HbA_1c er misvisende hos de som har sykdommer som påvirker erytrocyttenes levetid. Dette gjelder for eksempel anemi og nyresvikt. Fordelingen av blodsukkerverdier kan kartlegges med kontinuerlig blodsukkermålere (CGM). Disse er imidlertid foreløpig lite brukt hos eldre.

Glykemiske behandlingsmål

Disse må settes i samråd med pasienten. Det å unngå hypoglykemi bør prioriteres høyest blant behandlingsmålene hos eldre. Det er en kunstfeil å ignorere hyppige hypoglykemier. Målet for gjennomsnittlig blodsukker hos friske eldre er det samme som hos yngre. I Norge ble dette målet høsten 2016 endret fra HbA_1c under til HbA_1c omkring 53 mmol/mol (7,0 %).⁴ Man skal altså ikke ordinere belastende behandling for å senke HbA1c til godt under  53 mmol/mol (7 %).

Vekttap

Mange eldre opplever uønsket vekttap. Har pasienten hyperglykemi kan en dårlig regulert diabetes være årsak til vekttapet. Behandlingen av diabetes må intensiveres og ofte må det startes med insulin. Har blodsukkeret gått ned under vekttapet, må man først redusere den blodsukkersenkende behandlingen og deretter prøve å finne årsaken til vekttapet. Det er viktig å huske at GLP-1-agonister og SGLT2-hemmere gir vekttap hos majoriteten av brukere og at metformin kan gi vekttap hos eldre.

Får ikke kake

– En typisk ting vi får høre er at «min gamle pappa med diabetes får ikke kake på sykehjemmet». Sånn bør det ikke være. For eldre mennesker mot slutten av livet handler det om livskvalitet, ikke om stålkontroll på blodsukkeret, fortalte Gry Lillejordet, diabetessykepleier i Diabetesforbundet i et webinar for sykepleiere som jobber i kommunehelsetjenesten. Videre kom det frem: – Andre typiske utfordringer er at helsepersonell ikke vet hva de skal gjøre når blodsukkeret blir for høyt. Noen får ikke insulin, andre får den ikke på riktig tidspunkt. Mye helsepersonell vet heller ikke hvilke medisiner pasientene går på, eller de vet ikke når medisinene bør gis, fortalte Beryll Kristensen fra Norsk Sykepleierforbund. Videre kom det frem at mange tror at diabetes først og fremst er knyttet til hva man spiser. Men bildet er mye mer sammensatt. Med enkle grep kan sykepleiere få mer kunnskap som bedrer omsorgen. Det er ofte ikke så mye som skal til. 

Bildet er sammensatt. Derfor må det et kompetanseløft til! Eldre med diabetes har krav på dyktige fagfolk rundt seg som klarer å ivareta deres diabetes på en trygg og god måte, og ikke minst har de krav på å spise god kake!

LES OGSÅ: Mange med diabetes har hjertesykdom

Kilder:

Fhi.no

Diabetes hos eldre (2017)

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Del: