Kronikk: Mange med diabetes har hjertesykdom
Kronikk
Mange har hørt om amputasjoner som en komplikasjon til diabetes. Men visste du at det også gjelder hjertesykdom?
Pasienter med diabetes får 2-3 ganger hyppigere hjertesykdom enn personer som ikke har diabetes. Personer med diabetes har større risiko for å få angina, hjerteinfarkt og hjerneslag enn andre. Det gjelder særlig ved diabetes type 2, men også ved type 1. Og dessverre har diabetikere en større tendens enn andre grupper av hjertepasienter til å få tilbake hjertesykdommen etter behandling.
De fleste med diabetes som får hjertesykdom får koronar hjertesykdom. Det er forsnevringer i de små årene (koronararteriene) som ligger utenpå hjertet og forsyner selve hjertemuskelen med blod. Disse forsnevringene er det som gir hjertekrampe (angina pectoris) og hjerteinfarkt.
Hva kan vi gjøre for å snu denne utviklingen? Nøkkelen ligger i endring av livsstil! Så enkelt og så vanskelig… Men kun da kan man oppnå lave kolesterol – og blodtrykksverdier, som jo er avgjørende for å bedre hjertehelsen. I alt som har med livsstilssykdommer å gjøre, så er det livsstilen du bestemmer selv. Det er punkt en for meg.
Så må vi politikere legge til rette for at folk kan leve sunne og gode liv. Der kommer hele virkemiddelapparatet inn. Det som skjer i fylkeskommunene og i kommunene er viktig i forhold til folkehelse. Som for eksempel å legge til rette for turstier, så folk kommer seg ut på tur.
LES KRONIKKEN: Vi trenger mer business i helse
Fatal hjertesvikt
Mange som har hatt diabetes i mange år rammes av hjertesvikt. Og de rammes oftere av alvorlige hjerterytmeforstyrrelser. Og i verste konsekvens med dødelig utgang.
Åreforkalkningen (ateroskleroseutviklingen) skjer raskere og arteriene tetter seg ofte i et høyere tempo hos personer med diabetes. De høye sukkerverdiene i blodet påvirker sammensetningen av fettstoffpartiklene (kolesterol/triglyserider) i blodet på en slik måte at disse partiklene lettere trenger inn i åreveggen, og starter avleiringen av kolesterol og betennelsesceller.
Hvis man har hatt diabetes i mange år, så må det ofte større doser av medisiner til for å holde blodsukkernivået på et akseptabelt nivå. Da risikerer man at det blir store svingninger i blodsukkernivået. Noe som igjen har en lang rekke negative effekter. Enkelte av medisinene man tar, blant annet insulin, kan medføre at man innimellom får for lave sukkerverdier i blodet (følinger eller hypoglykemier). Dette kan bidra til utløsning av livstruende hjerterytmeforstyrrelser.
LES KRONIKKEN: Rar hverdag, nye muligheter
God blodsukkerregulering er viktig for å unngå angina pektoris og hjerteinfarkt, men også sunn kost og daglig fysisk aktivitet er utrolig viktig.
Behandlingene av hjerteinfarkt, angina pectoris, hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt er de samme som for andre pasienter med disse tilstandene. Imidlertid er det ekstra viktig for pasienter med samtidig diabetes og hjertesykdom at de klarer å senke kolesterolet og blodtrykket.
Enorme kostnader
Kostnadene for pasientene og for samfunnet er enorme hvis man ikke blir flinkere til å forebygge disse alvorlige og fatale komplikasjonene.
I 2012 kostet diabetes det norske samfunnet 10 milliarder kroner, noe som utgjør hele 6,8 prosent av Norges samlede helsebudsjett. I følge Helsedirektoratet kan vi forvente en formidabel økning i disse tallene i de kommende årene.
Dette er utgifter knyttet til forebygging, diagnostisering og behandling av diabetes, og ikke minst knyttet til behandling av alvorlige senkomplikasjoner. Det anslås at hele 70-80 % av kostnadene går til å behandle senkomplikasjoner. Dette kunne vært unngått dersom flere hadde blitt diagnostisert og fått hjelp til god egenbehandling av sin diabetes.
WHO har anslått at det vil være minst 60 millioner personer med diabetes i Europa innen 2025, og at diabetes derfor kommer til å bli den største helsekatastrofen i det 21. århundre.
Forekomsten av diabetes type 2 har eksplodert de siste årene, og diabetes er blitt en folkesykdom. Rundt 350.000 nordmenn har diabetes type 2. Og regner man med alle som står i fare for å utvikle sykdommen, er tallet oppe i 700.000.
Omtrent halvparten av de som har diabetes type 2 vet ikke om det. Mange har sykdommen i flere år uten å være klar over det. Dette er svært alvorlig! Ubehandlet diabetes gir økt risiko for alvorlige senkomplikasjoner som blindhet, amputasjoner, hjerneslag, nyresvikt, nerveskader og hjertesvikt.
Derfor er det så viktig å bli diagnostisert så tidlig som mulig for komme i gang med riktig behandling. Å sette diagnostisering av diabetes type 2 i system, vil gi store gevinster ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet.
LES OGSÅ: Kompensasjonspakke for de som rammes dobbelt
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.