Med diabetes på flyplassen
Siden jeg fikk diabetes i 2006, har jeg reist fra flere flyplasser i Europa og i Norge. Jeg har opplevd store forskjeller i hvordan de på flyplassen har håndtert at jeg har diabetes.
Det er anbefalt å ha med diabetesutstyr i håndbagasjen. Dette er av flere årsaker. Insulin tåler dårlig kulde. Det kan bli ødelagt i transport. Bagasjen kan bli borte og du står der uten livsviktig medisinsk utstyr. Jeg pleier å ha insulin i håndbagasjen, samt ekstra CGM (kontinuerlig blodsukkermåler). Sprøytespisser har jeg nok til et par dager, resten sender jeg med fly. Det er ikke så vanskelig å få tak i.
Følingsmat
Jeg har også flere ganger hatt med meg mat som kan være vanskelig å få gjennom i sikkerhetskontrollen. Delvis fordi det er flytende og over tillat størrelse. Jeg liker å vite hva jeg spiser og fortrekker å ha med meg mat på reisen, kontra og kjøpe på flyplassen og flyet. Jeg har hatt med grøt og yoghurt flere ganger og her er de ulik praksis på flyplassene. Det er også avhengig av personalet du møter på.
Jeg opplever dog at det er mer vanskelig å få med seg mat på flyplasser i Norge enn i utlandet. I alle fall på små flyplasser. Jeg pleier alltid å si at jeg har diabetes og derfor har et kosthold som tilsier at jeg må ha med meg mat på reisen. Noen ganger går det gjennom, andre ganger ikke. Jeg har alltid med noe i backup som jeg kan spise og som jeg vet går gjennom sikkerhetskontrollen.
Men på lengre reiser håper jeg alltid på at det jeg har med meg går gjennom. Jeg erfarer at man er mer strikt på dette i Norge enn i utlandet. Jeg har blant annet flere ganger blitt tatt fra mat på Gardermoen. Også på norske småflyplasser er de strenge.
LES OGSÅ: Smarte kjøp over grensa
Utstyr
Jeg har aldri opplevd og ikke få gjennom insulin eller diabetesutstyr. Jeg bruker sprøyter og de ser ut som en penn. Flere ganger har de åpnet og spurt hva det er. Og det har alltid gått fint når jeg har fortalt at jeg har diabetes. Det samme gjelder sprøytespisser. Tidligere hadde jeg en legeerklæring på engelsk som jeg hadde med meg på reise i utlandet. På den stod det hva diabetes er, hva det kan føre til (symptomer på føling etc) og hvilket utstyr jeg bruker. Denne erklæringen har jeg aldri brukt og nå har jeg kastet den.
CGM
Jeg har jo en «dings» i form av sensor på armen min. Denne har jeg opplevd å få en del spørsmål om. Men jeg har aldri blitt bedt om å fjerne den. Og jeg opplever at personell på flyplasser er mer og mer vant til å se personer med blodsukkermåler og pumper. I sommer, da jeg var i Gdansk i Polen, hadde jeg på meg en singlet der blodsukkermåleren på armen var synlig. Da jeg skulle reise hjem var det første damen sa da jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen: «diabetes?» Jeg hadde med meg både litt vann og noe annet flytende, men dette gikk rett gjennom.
LES OGSÅ: Slik unngår jeg føling på reisen
Forståelse
Selv om det er ulik praksis på ulike flyplasser, har jeg alltid blitt møtt med forståelse dersom det har vært spørsmål knyttet til at jeg har diabetes. Jeg vet ikke hvordan det er utenom Europa, men jeg er ikke redd for å dra på lengre reiser. Men jeg ville kanskje hatt med et skriv på engelsk som forklarer hva diabetes er og hvilket utstyr som trengs. Særlig til steder som er mindre siviliserte. Da hadde jeg følt meg tryggere. Det er viktig å ha med seg nok utstyr på reisen. Og reiser du sammen med noen kan det være lurt å la reisefølget ta noe av utstyret og insulinen. I tilfelle du mister din håndbagasje eller er uheldig på annen måte ?
LES OGSÅ: Med blindpassasjer i bagasjen.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
