Diabetes og spiseforstyrrelser – “fettklypa”

Diabetes og spiseforstyrrelser – “fettklypa”

Magnus Aulstad
Jeg heter Magnus, er født i 1995 og kommer fra Lillehammer, hvor jeg også er bosatt. Jeg fikk diabetes type 1 som 16-åring, mens jeg bodde alene på hybel langt hjemmefra. Ved siden av å være lærerstudent er jeg lidenskapelig opptatt av trening og bruker mye tid på det!
Publisert første gang: 14.08.22

Jeg fortsetter å rette fokus mot en av mine sterkeste hjertesaker når det kommer til diabetes og eventuelle tilleggssykdommer. Jeg brenner for både ærlighet og åpenhet, så i dette innlegget vil jeg komme med noen flere tanker og brutale sannheter rundt diabetes og spiseforstyrrelser.

Jeg brenner særlig for temaet om diabetes og spiseforstyrrelser fordi jeg har vært, og til dels er, rammet selv. I mine øyne blir man kanskje aldri fullstendig kvitt en spiseforstyrrelse når man har en kronisk sykdom som i stor grad dreier seg om å vite hva man putter i munnen til enhver tid. Likevel er det fullt mulig å lære seg ulike teknikker til å håndtere tankene som dukker opp rundt mat og mengde, trening eller kropp, slik at det ikke blir en forstyrrelse.

Annonse

I tillegg til at jeg selv sliter med mange av disse tankene, brenner jeg for åpenhet rundt diabetes og spiseforstyrrelser. Forskningen mangler konkrete svar på hvorfor man står i fare for å bli overopptatt av mat når man har denne kroniske sykdommen.

En ubehagelig opplevelse som har satt spor

For oss som fremdeles bruker insulinpenner og ikke ønsker å overgi oss til pumpe-generasjonen, dukker det opp en problemstilling og tanker jeg har tatt meg i å bli unødvendig opptatt av. Disse tankene har kommet som resultat av ubehagelige opplevelser jeg hadde tilbake i 2012 og 2013. Da var jeg en aktiv fotballspiller på det høyeste nivået man kan komme som juniorspiller i Norge.

For å begynne med det første, mener jeg hvor opptatt jeg har blitt av fettprosent – ettersom man må dra ut huden på magen og lårene når man skal sette hurtig- og langtidsvirkende insulin. For personer som ikke lar seg påvirke av kroppssammensetning, skjer dette helt automatisk uten å tenke over at det er noe annet enn hud man skal sette insulin i. Ordene “fett” og “fettprosent” oppleves ikke som farlige, men opererer bare i en sunn og normalt god tankegang.

Hos meg derimot er “fett” og “fettprosent” assosiert med fare. En irrasjonell, forstyrret og skadelig tankegang. Med andre ord lar jeg meg i stor grad påvirke av mengden fett som er mellom fingrene når jeg drar ut huden min for å sette insulin. Jeg har tilegnet meg noen usanne, ubehagelige og idiotiske tanker om at jo mindre fett jeg har mellom fingrene, desto mer er jeg verdt eller at jeg er desto mer suksessfull. Det er viktig for meg å påpeke at magefettet på ingen måte definerer meg som person. Så hvorfor har jeg utviklet disse tankene? Og hvorfor lar jeg meg påvirke av små endringer i fettprosent fra tid til annen?

LES OGSÅ: På buffet med diabetes

Annonse

Målte fettprosenten

Mye av grunnen tror jeg kommer av den berømte “fettklypa” jeg ble utsatt for som fotballspiller i veldig ung alder. Vi begynte å måle fettprosenten vår allerede fra 16-års alder, omtrent hver tredje måned. Det var ingen konsekvenser av å ha for høy eller lav fettprosent. Jeg tror trenerne våre bare ville at vi skulle få kjenne på hvordan hverdagen som profesjonell fotballspiller kunne bli.

Som profesjonell toppidrettsutøver er man opptatt av å hente detaljer der det er mulig, og da blir selv så små ting som endringer i fett målt og analysert. Derimot, er jeg overbevist om at dette er både uheldig, lite hensiktsmessig og har svært lite å si for en ung utøver i vekst. Særlig fordi kroppen stadig endrer seg, og ikke er ferdig utvokst. Men også fordi det kan føre til spiseforstyrrede tanker som hos meg.

I garderoben ble det en sjargong om at de som hadde lavest fettprosent var de flinkeste. Til tross for at dette ikke hadde noen som helst sammenheng med prestasjonene på fotballbanen. Likevel forbandt jeg det å ha lav fettprosent med det å være flink. Tanker som preger meg den dag i dag, uansett hvor irrasjonelle jeg innerst inne vet at de er.

LES OGSÅ: Kurs i å beregne karbohydrater

Kroppen er ment for å ha fett

I ulike treningsmiljøer, som for eksempel blant kroppsbyggere og de som driver med fitness, finnes det en vrangforestilling om at lav fettprosent, synlige, definerte muskler og blodårer er sunt og helsefremmende. Her kunne jeg ha skrevet en hel roman om hvor forskrudd denne tankegangen er og hvor mye doping som sirkulerer i disse miljøene for å oppnå utseendemessige resultater. Helt uavhengig av prestasjon og hva kroppen faktisk kan få til.

Dèt skal jeg imidlertid spare deg som leser for her og nå. Men jeg oppfordrer deg likevel til å tenke over mine betraktninger om du sliter med tilsvarende tanker og tror at livet blir bra og perfekt bare man oppnår “drømmekroppen”. Tro meg, slik er det ikke. Når jeg er inne på dette med fett og kroppssammensetning, er det også viktig å nevne at for lav fettprosent er skadelig, samme hvor “sunn” du innbiller deg at kroppen din ser ut. Dersom man går noen hundre år tilbake i tid var kroppsidealet stikk motsatt, og sier noe om hva kroppen faktisk er laget for.

Kroppen er laget for at vi skal overleve på best mulig måte, hvor fett er en form for beskyttelse mot sult og hungersnød. Før i tiden var de velstående gjerne de overvektige, nettopp fordi de hadde flere ressurser og større tilgang på mat. Å være kompakt bygd var derfor relatert til velstand. De tynne og spinkle menneskene var gjerne de som slet mest, var slaver eller generelt hadde lite tilgang på mat og næring. Denne typen mennesker døde raskere ut.

LES OGSÅ: Serveringsstedene må skjerpe seg

En sunn kropp

Fettmengden man har på kroppen er noe jeg ser på som en sammenheng mellom diabetes og spiseforstyrrelser. I alle fall har jeg blitt litt for bevisst på hvor mye fett jeg har på kroppen, hver gang jeg skal sette insulin. Det er rart hvordan jeg lar meg påvirke av noe slikt, når man tar eksempelet fra hva kroppsfettet er ment som i betraktning. Det er altså ment som beskyttelse og en viss mengde fett er tegn på en sunn og velfungerende kropp.

Det skal ganske store mengder fett til før det blir skadelig. Og de som måtte slite med dette tror jeg er fullt klar over det selv. Likevel har de ubehagelige målingene fra da jeg spilte fotball satt sine spor i meg den dag i dag. Skulle du slite med tilsvarende eller andre spiseforstyrrede tanker, ber jeg deg om å ta kontakt med noen for å snakke om det så fort du kan! Enten det er en venn, legen din, en psykolog eller ernæringsfysiolog. Livet er så mye mer enn kropp og mat!

LES OGSÅ: Diabetes og spiseforstyrrelser

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 (0 Reviews)
Del: