Hverdagen er best for blodsukkeret mitt (Del 1)

Hverdagen er best for blodsukkeret mitt (Del 1)

Marte Haaje Jacobsen
Født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan. Utdannet jurist, og lidenskapelig opptatt av å reise.
Publisert første gang: 27.03.22
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

For oss med diabetes er hverdagen og dens rutiner aller tryggest. Det gjelder nok for alle med diabetes, uavhengig av type. Men hverdagen før pandemien var annerledes, for under pandemien lærte jeg hvor viktig det er med gode rutiner for å unngå stress og store blodsukkersvingninger.

De fleste står opp til noenlunde likt tidspunkt, vi spiser noenlunde lik mat, og dagene er noenlunde like med jobb, familie og fritidsaktiviteter. I helgene er det naturligvis litt variasjoner, men det er hverdager det er klart flest av.

Annonse

Hverdagene mine ble snudd på hodet da Norge stengte ned i mars 2020, noe jeg tror de fleste kan si seg enig i. Plutselig ble jeg sendt på hjemmekontor, og dagene bestod mer eller mindre i å være innenfor husets fire vegger. Det gikk i søvn, jobb, mat, litt aktivitet, sosial omgang med familien, og naturligvis mye diabetes-kontroll. 

LES OGSÅ: Den tiden på året – sykdomssesong

Krevende jobb og lite tid til egenpleie

Tidligere har jeg brukt en time om morgenen på å spise og ordne meg før jobb, kjøre en halvtime til jobb, gå et kvarter fra parkeringsplassen og til jobb, og deretter jobbe i minimum 7,5 time før jeg tok samme turen hjem igjen. Normalt jobbet jeg langt flere timer, noe som medførte mindre kontroll på mat og måling, og mindre fysisk aktivitet. Da arbeidsdagen var over, var jeg rett og slett utslitt og jeg hadde ikke energi til noe annet.

Kanskje ikke så rart med arbeidsdager på gjennomsnittlig 10 timer pr. dag, fem dager i uken, hele året. I tillegg jobbet jeg ofte overtid på lørdager, og det var ikke unormalt med arbeidsuker på et sted mellom 50 og 55 timer. 

Det hadde verken blodsukker eller resten av kroppen godt av. Grunnet stor møtevirksomhet og varierende dager ble mat og pauser sjeldent prioritert, og iblant var det ikke rom for å prioritere det overhodet. Mat ble rett og slett glemt litt bort. Dette medførte ofte lave blodsukkerverdier, og iblant hurtige løsninger for å få det opp igjen. Energinivået mitt bar stort preg av det, og jeg var ekstremt mye sliten. En krevende jobb og en diabetes uten den beste kontrollen, var ingen god kombinasjon. 

Annonse

LES OGSÅ: Slik håndterer jeg stress i hverdagen

Større forutsigbarhet på hjemmekontor

Da jeg ble sendt på hjemmekontor kunne jeg sove en time lenger, og likevel starte tidligere på jobb ettersom jeg slapp reiseveien. Jeg fortsatte med like mye arbeid, men hverdagene mine ble likevel lettere.

Det ble lettere å legge opp arbeidsdagen i forhold til mat og pauser, og det ble færre avbrytelser enn hva jeg var vant til. Jeg kunne stå opp og fikse meg litt, jobbe i et par timer og delta på morgenmøte kl. 9, før jeg spiste frokost mens jeg jobbet. Deretter passet jeg på å spise lunsj igjen rundt kl. 12.30, da det sjeldent var møter. Når klokken bikket fire tok jeg alltid en energibar eller lignende, før jeg jobbet ferdig overtid. Da arbeidsdagen var ferdig i 17-tiden, skiftet jeg og var i fysisk aktivitet en halvtime-time, før jeg dusjet og spiste middag i 19-tiden. 

Etter middag spiste jeg sjeldent noe før frokost dagen etter. Dersom blodsukker ble lavt i løpet av kvelden tok jeg alltid litt frokostblanding med melk, eller knekkebrød med brunost. 

Denne hverdagen fungerte helt optimalt for blodsukkeret, og jeg har hatt langt færre følinger under pandemien, enn hva jeg tidligere har hatt.

LES OGSÅ: Alt jeg hadde glemt om livet før pandemien

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: