Reaksjoner etter kraftige følinger
For oss med en insulinavhengig diabetestype er det så og si umulig å ikke oppleve kraftige følinger fra tid til annen.
Noen er flinke til å lytte til kroppens tidlige signaler. Og registrerer faresignalene før anfallene av lavt blodsukker både blir lange og kraftige. Andre kan derimot slite med å kjenne symptomer på føling. Det kan både føre til en rekke farlige situasjoner. Men også fysisk ubehag i timene etterpå. Selv kjenner jeg veldig godt når blodsukkeret er i ferd med å bli lavt. Men likevel tilhører jeg kategorien som opplever mye “smerte” i etterkant av en kraftig føling.
Fysiske reaksjoner
Jeg har tidligere skrevet om hvilke ubehag jeg kjenner på kroppen når blodsukkeret er altfor høyt. Særlig i forbindelse med fysisk aktivitet, er dette noe som plager meg. Det går utover både prestasjonsevne og dagsform på for eksempel trening. Man skulle kanskje tro at dette er en type ubehag som sitter lengre i enn det man kan oppleve ved å få føling. Særlig med tanke på at det stort sett alltid tar kortere tid å øke blodsukkeret enn å senke det på en forsvarlig måte. Gjennom årene med diabetes har jeg derimot fått erfare hvilke reaksjoner et lavt blodsukker kan føre med seg i timevis. Selv om man er rask til å få orden på følingen og komme tilbake til stabile nivåer.
De fysiske reaksjonene jeg får lar sjelden vente på seg. Og faktisk kan de vare så lenge som resten av dagen eller helt til jeg skal sove etter å ha hatt en kraftig anfall av lavt blodsukker. Det første jeg pleier å kjenne på er en ekstrem tretthet når blodsukkeret først stiger tilbake til normale nivåer. Det eneste jeg har lyst til er stort sett å legge meg ned og ta meg en høneblund. Eller bare falle i dyp søvn og sove til dagen etter. Dessverre passer det seg sjelden i hverdagens mange forpliktelser. Derfor må jeg gang etter gang kjempe meg gjennom øyne som forsøker å falle igjen og en kropp som begynner å skru av. Fordi jeg har andre gjøremål som må gjennomføres. Å være trøtt når man ikke har mulighet til å sove er faktisk noe av det vondeste jeg kan oppleve av type “hverdagssmerte”.
LES OGSÅ: Følelsen av å få føling med et normalt blodsukker
Hodepine og svimmelhet
Som om ikke tretthet og en kraftig føling er vondt nok i seg selv, så er det også flere andre reaksjoner jeg pleier å få i etterkant. Mest symptomatisk, og som jeg tror mange kjenner seg igjen i, er hodepine. Uten å ha noen medisinsk forklaring på hvorfor hodepinen dukker opp, kan jeg tenke meg at det har noe å gjøre med at hjernen også er avhengig av å få tilførsel av glukose. Noe den ikke får når blodsukkeret er lavt.
Med hodepinen følger også gjerne svimmelhet. Det kjennes ofte ut som om jeg er fyllesyk, særlig med tanke på at balanseevnen også kan bli svekket. I tillegg til dette blir jeg også ekstremt kald av meg, uansett om følingen skjer midt på en varm sommerdag. Kanskje kommer det av at jeg svetter veldig mye når blodsukkeret blir lavt. Og at kroppen derfor reagerer med å være kald i timene etterpå. Uansett, så er det som frister mest i slike situasjoner å legge seg ned med et pledd rundt seg til man faller i søvn. Det finnes nesten ingen bedre følelse i de mange reaksjonene på lavt blodsukker, enn å kunne legge seg ned å slappe av i etterkant av en slik runde. Av og til kan hele prosessen kjennes ut som en real omgang med feber.
LES OGSÅ: Skummel opplevelse med føling
Sterkere reaksjoner jo sjeldnere jeg har føling
Det begynner å bli noen år siden jeg merket at egenproduksjonen av insulin tok slutt. Og reguleringen av blodsukkeret ble langt vanskeligere og mer komplisert. I årene med egenproduksjon, hadde jeg en veldig lav HbA1c og slet mye med hyppige følinger. Det interessante er at selv om følingene var svært kraftige på denne tiden, er det først i de senere årene at jeg har opplevd de nevnte fysiske ubehagene i etterkant av lave blodsukkeranfall.
Jeg har rett og slett fått sterkere reaksjoner i etterkant av en føling, jo sjeldnere jeg har kraftige følinger. Hvorfor det oppleves slik er vanskelig å svare på. Men jeg har i alle fall lært at kroppen er ekstremt tilpasningsdyktig. Det kan jo faktisk tenkes at den var såpass vant med å ha lavt blodsukker en periode at den ikke responderte med særlig ubehag i etterkant. Uansett er det vanskelig å peke på hva som oppleves som verst.
Ekstra utfordringer
Er det å ha hyppige følinger som går over i løpet av noen få minutter, eller er det å oppleve kraftige følinger svært sjelden, men ende opp med å føle seg som et spøkelse med alt det innebærer i timevis etterpå? Akkurat dèt dilemmaet klarer jeg ikke å velge mellom. Men at man kunne ha levd et liv med diabetes hvor man opplevde føling fra tid til annen uten å få så mange fysiske reaksjoner i etterkant, ville helt klart ha vært å foretrekke.
Det å ha lavt blodsukker, som i seg selv kan gjøre nokså vondt, er altså ikke det eneste vi med insulinavhengig diabetes må kjempe oss gjennom. Ubehagelige ettervirkninger i flere timer etterpå kan også være utfordringer man må ta med i betraktningen av livet med diabetes som helhet. Jeg tror det er lurt å være bevisst på at man ikke fungerer helt optimalt i timene etter fall i blodsukkeret. Så det kan være greit å senke ambisjonsnivået litt resten av dagen. Uansett hvilke oppgaver man har foran seg. Dette er ekstra utfordringer vi med diabetes bare må akseptere at vi har, sammenlignet med et “vanlig, friskt” menneske.
Jeg tviler på at jeg er den eneste som reagerer på følinger utover ubehaget det er å ha lavt blodsukker isolert sett. Hvilke fysiske ubehageligheter kjenner du på i etterkant av en føling?
LES OGSÅ: Siste løpetur uten følingsmat
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
