Det kan være vanskelig å be om hjelp
Det er mange ting som kan være vanskelig ved å ha diabetes. Alle vurderingene omkring mat, insulindoser og blodsukker, bekymringer for føling, høyt blodsukker eller senkomplikasjoner. Den dårlige samvittigheten. Jeg kunne nevnt flere ting, men det er en spesielt en ting jeg har lyst til å trekke frem som jeg synes kan være vanskelig ved å ha diabetes: å be om hjelp.
Er det en ting en sykdom som diabetes krever av deg, er det det at du tar ansvar. For meg innebar dette at jeg måtte ta mange valg og avgjørelser i tidlig alder. Bør jeg spise denne isen nå, selv om alle andre gjør det? Bør jeg sjekke blodsukkeret i løpet av natten? Har jeg tatt med meg noe i tilfelle føling?
Det kan være overveldende og det kan være slitsomt. Man kan føle seg alene og maktesløs. Det kan være vanskelig å be om hjelp fordi man vil klare det selv. Slik har i hvert fall jeg kjent på det.
Uvant å ha hjelp og støttespiller
De årene jeg bodde alene og for meg selv, var det liksom greit. Da hadde jeg bare meg selv og måtte ordne ting selv. Mange ganger har jeg sjanglet av gårde til kjøkkenet fordi jeg har våknet med føling om nettene. Mange ganger har jeg lagt meg med et blodsukker som burde blitt sjekket i løpet av natten, men jeg har ikke orket å sette på vekkerklokken. Jeg har lagt meg om kvelden med en bekymring om at blodsukkeret skal bli lavt eller høyt etter jeg har sovnet.
Så fikk jeg kjæreste, samboer og en støttespiller på kjøpet! En som mer enn gjerne vil hjelpe til, og gjør alt han kan for at jeg skal ha det bra. Når du er vant med å ordne alt selv med diabetesen, er det uvant å plutselig ha en som tilbyr seg å hente mat eller drikke til deg når du har føling. En som sjekker blodsukkeret ditt før han sovner eller nesten blir fornærmet når jeg står opp selv om natta uten å be om hjelp.
Selv etter snart to år sammen, er jeg enda ikke helt vant med å ha noen jeg kan be om hjelp på den måten. Som jeg innerst inne vet at ikke synes det er verken slitsomt eller irriterende at jeg spør. Som bare blir glad for at jeg ønsker hans hjelp. Som bare vil at jeg skal ha det bra, og at hvordan jeg har det med diabetesen også påvirker det.
LES OGSÅ: Godta at du har diabetes
Bør bli flinkere til å tørre å be om hjelp
Likevel sitter det ofte i meg at jeg skal klare det selv. Jeg vil ikke vekke han om natten når jeg kan stå opp selv. Det går på automatikk. Noen ganger kan jeg tenke at jeg maser eller utnytter han om jeg spør om han vil hente noe til meg når jeg har føling. Jeg klarer det jo helt fint selv. Likevel tenker jeg at det er viktig å ta imot hjelp. Sykdommen tar du like mye ansvar for uansett, men kan det gjøre det litt lettere ved å få litt hjelp når vi trenger det. Da synes jeg vi skal tørre å både be om og unne oss det.
Synes du det kan være vanskelig å be om hjelp?
LES OGSÅ: Takk til dere som spør!
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
