Kronikk: Ta bedre vare på de med diabetes!
God blodsukker-kontroll er den viktigste egenbehandlingen en person med diabetes kan sørge for. Men det kan være krevende å få til i isolasjon. Mange med diabetes føler seg glemt under pandemien.
For personer som har diabetes og andre med kronisk sykdom har koronatiden vært svært krevende og også truende i forhold til å klare å få en god nok behandling av sykdommen. Det har vært vanskelig å få god nok oppfølging fra helsepersonell. Mange har kjent på stress, på ensomhet og redsel, faktorer som alle påvirker blodsukkeret.
Århundrets verste folkehelsekatastrofe
Før pandemien karakteriserte WHO diabetes type 2 som dette århundrets verste folkehelsekatastrofe og politikere hadde fokus på å trappe opp gode folkehelsetiltak, både regionalt og kommunalt. Og så smeller det! En ny pandemi skyller over verden med en fart vi knapt har sett maken til. Panikken brer seg. Gode tiltak stoppes. Treningssentrene stenges ned på dagen, all organisert aktivitet og trening stanses. Fokus på god folkehelse må vike når myndighetene har en pandemi å takle. Og igjen sitter de kronisk syke, enda mer redde og enda mer isolerte enn noen gang.
Magnus Austad har diabetes type 1, og han skrev i et innlegg på Lev med diabetes:
”Jeg synes oppfølgingen fra helsepersonell under pandemien kunne vært langt bedre. Særlig når det kommer til det å informere oss som har kroniske sykdommer. Selv synes jeg det er vanskelig å vite om jeg er i den såkalte risikogruppen eller ikke. Et sted kan man lese om at alle diabetespasienter har økt risiko for å bli alvorlig syke av corona-viruset, mens man andre steder kan lese at dette kun gjelder de eldre og de med en dårlig regulert sykdom. Her savner jeg informasjon direkte til oss som er pasienter fra autorisert helsepersonell. Hva er det som egentlig stemmer? Hvor går i så fall grensa på en godt og dårlig regulert sykdom med tanke på risiko?”
LES OGSÅ KRONIKKEN: Diabetes – en glemt risikogruppe?
Å ha to tanker i hodet samtidig!
Hva gjør myndighetene for de med kroniske sykdommer? For risikogruppene? De av oss som burde vært fulgt opp mye tettere i denne tiden? Hvis du er lege og leser dette, så spør deg selv: Hvordan har jeg fulgt opp de av pasientene mine som sitter hjemme med diabetes? Har det vært godt nok? Trolig er svaret nei, og da vet du i så fall hva du bør gjøre!
Og er du politiker så spør deg selv: Holdt vi det vi lovet i forhold til disse gruppene? Har vi klart å ivareta et folkehelseperspektiv under pandemien? Jeg tipper svaret er nei, og da vet du hva prioriteringen i samtaler med kommunene bør være og hva du bør føle deg forpliktet til å bringe til torgs i møte med andre beslutningstakere.
LES OGSÅ TRENING: Diabetikere bør få trening og fotpleie dekket av staten
Og hva med alle dem som går rundt med pre-diabetes eller uoppdaget diabetes type 2. Som utgjør en tsunami av mørketall som hver dag som går vil koste enormt i et samfunnsøkonomisk perspektiv, når blodsukkeret over tid har vært så høyt at det allerede har forårsaket store synssskader, sår som ikke vil gro og som med stor sannsynlighet kan ende med amputasjon. Hva med dem? Skal vi bare la dem vandre rundt med en sykdom som uten behandling vil forårsake stor skade og i verste fall død?
Eller skal vi sette inn støtet en gang for alle? Kalle en spade for en spade, og innse at diabetes,”den usynlige sykdommen” faktisk forvolder mer død og lidelse verden over enn pandemien vi står midt oppi. Det er en grunn til at WHO kaller diabetes type 2 for dette århundrets største folkehelsekatastrofe!
LES OGSÅ KRONIKKEN: Vi trenger mer business i helse
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
