Hei, du med nyoppdaget diabetes! Del 3

Hei, du med nyoppdaget diabetes! Del 3

Marte Haaje Jacobsen
Født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan. Utdannet jurist, og lidenskapelig opptatt av å reise.
Publisert første gang: 19.05.21
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Dette skulle jeg ønske at jeg visste om da jeg ble diagnostisert…

Jeg ble diagnostisert med diabetes da jeg var 4,5 år gammel, og jeg er nå 29 år gammel. I 25 år har jeg levd med henne sykdommen, både på godt og vondt. Livet mitt har vært preget at mange bekymringer og uforutsette hendelser grunnet sykdommen. En del sykehusinnleggelser i ungdomsårene, og mange søvnløse netter både for meg selv og familien min.

Annonse

Jeg har til nå levd et relativt godt liv. Men det er kun grunnet innsatsen jeg har gjort med familien i ryggen. Jeg kan ikke gi helsevesenet æren for det.

Etter et forholdsvis langt liv med denne sykdommen har jeg masse erfaring, og dette er tingene jeg skulle ønske jeg visste da jeg ble stor nok til å forstå hva det faktisk innebærer:

I del 1 og 2 har jeg skrevet en del om diabeteskontroller på sykehuset, og fokus på mat, vekt og standardspørsmål. Jeg har også skrevet om at det fortsatt er for lite fokus på dette med psykisk helse i kombinasjon med diabetes. Og at blodsukkeret ofte er mye bedre i de periodene man har det psykisk godt.

Negativt påvirket av stress

For min egen del ser jeg hvor ekstremt negativt mitt blodsukker blir påvirket av stress, og det ødelegger nesten alt for meg. Dersom jeg stresser på jobb over lengre tid, sliter jeg med følinger, lite søvn og mindre energi til fysisk aktivitet.

Vi vet alle hvor viktig det er for kroppen, men også veldig viktig for å få blodsukkeret til å fungere. Vi vet at absolutt alt vi gjør i løpet av en dag påvirker blodsukkeret, og det er så innmari viktig at helsevesenet retter fokuset mer i den retningen.

Annonse

LES OGSÅ: Min årlige diabeteskontroll

Det er viktig å tørre å si ifra

Derfor er det veldig viktig at du som har nyoppdaget diabetes eller mer erfaring, faktisk tør å si det på diabetes-kontroller: ”Jeg har det ikke så bra psykisk, og det tærer på blodsukkeret. Jeg har behov for hjelp, slik at blodsukkeret også kan bli bedre.” Jo flere som faktisk tør å si dette, jo mer fokus blir det. Kanskje det etter hvert blir en naturlig del av kontrollene og disse standardspørsmålene.

Du er ikke alene

Det er viktig å vite at man er ikke alene om å føle disse tingene. Og det skal ikke være nødvendig å håndtere det på egenhånd heller. Det finnes et støtteapparat i diabetesforeningen for eksempel, og det finnes et helsevesen som skal følge opp. Dersom du har behov for det kan du få henvisning videre til andre avdelinger.

Jeg føler det er viktig å nå frem til de med nyoppdaget diabetes og fortelle at det er lov å stille krav til helsevesenet. Det er lov å be om ekstra timer for oppfølgning. Det er lov å be om et direktenummer til diabetes lege. Og det er lov å be om hjelp til å håndtere det psykiske rundt det å være kronisk syk. For det er så ekstremt viktig å innse at disse to tingene henger sammen.

Vi må ha det relativt godt psykisk for at vi skal i det hele tatt ha energi og mulighet til å ha god diabeteskontroll.

LES OGSÅ: Diabetes og kropp, mat og insulin

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
Registrer for nyhetsbrev
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: