Hvordan har du blitt fulgt opp under pandemien?
Det er store ulikheter i diabeteomsorgen i Norge. Og jeg tror den pågående pandemien har gjort forskjellene enda større.
I over ett år har vi levd med koronaviruset. Det påvirker store deler av livet vårt og har store konsekvenser. Mye i helsevesenet er satt på vent, operasjoner og behandling er utsatt og mange har ikke fått den helsehjelpen de har krav på. Dette er forståelig i mange tilfeller. Likevel er det mange av oss som er helt avhengig av oppfølging fra helsevesenet for å leve godt med diabetes.
Det jeg skisserer nedenfor er basert på mine og et knippe venners erfaringer i løpet av pandemien.
Konsultasjon på telefon
Jeg går til endokrinolog to ganger i året. Våren 2020 ble timen min avlyst grunnet koronaviruset. Et par måneder senere fikk jeg tilbud om en telefonkonsultasjon med min endokrinolog. Jeg hadde på forhånd tatt blodprøver. Jeg har et godt forhold til min endokrinolog og liker henne veldig godt. Men en legetime på telefonen synes jeg ikke fungerte.
Det var kun rutine spørsmål og lite rom for annen prat. Timen var over på under ti minutter og jeg fikk ingenting ut av den. Svar på blodprøvene kunne hun like godt sendt meg i posten. Jeg fikk spørsmål om jeg ville ha ny telefon time til høsten, men det takket jeg nei til.
LES OGSÅ: Hva jeg drømmer om å gjøre når korona forsvinner
Mistet alle tilbud
En venninne av meg, som ikke bor i Oslo, har mistet alle tilbud fra sitt sykehus når det gjelder diabetes. Time hos endokrinolog og diabetessykepleier er avlyst uten erstatning. Det stiller jeg meg veldig spørrende til. Kan det være forsvarlig?
Min venninne er heldigvis flink til å ta vare på seg selv, men jeg regner med det er mange som har fått avlyst sine timer. For dem som sliter i forhold til sin diabetes, vil jeg tro dette er svært problematisk. Enkelte steder er det mangel på helsepersonell og diabetes anses ikke som akutt nok. Jeg vil tro det er mange som kjenner seg igjen å ha fått avlyst nødvendige legetimer.
LES OGSÅ: Korona, karantene og kronisk sykdom
Hjelper det å mase?
Jeg valgte å si nei til en ny time på telefon, og spurte om jeg kunne fysisk møte opp. Jeg fikk beskjed om at det kun var de som var alvorlig syke og absolutt trengte fysisk oppmøte, som fikk det. Da sa jeg at jeg ikke ville ha ny time. Etter et par måneder fikk jeg likevel time der jeg kunne møte opp på sykehuset. Det syntes jeg var veldig fint. Da hadde jeg ikke hatt time på sykehuset på over et år. Med redusert kapasitet landet over, følte jeg meg heldig som fikk en time.
Bruk fastlegen
Jeg har valgt å bruke fastlegen mer i denne perioden. Hun kan ikke like mye om diabetes som endokrinologen, men det er bedre enn ingenting. I tillegg har hun ringt videre til spesialister dersom det har vært spørsmål hun ikke kunne svare på. Det har vært betryggende.
Nå har jeg en godt regulert diabetes, men likevel har jeg spørsmål jeg vil ha besvart og ta de nødvendige blodprøvene. Faktisk ble det avdekket et par dårlige verdier i løpet av den perioden som har ført til at jeg har begynt på ekstra medisiner.
Det er viktig å få nødvendig oppfølging og ta de prøvene som er viktige. Og mye av dette kan man gjøre hos fastlegen. Vi vet ikke hvor lenge koronaviruset vil herje og hvilken stopper det vil sette for muligheten for god diabetesoppfølging. Derfor er det viktig å finne en midlertidig løsning.
Hvordan har du blitt fulgt opp det siste året?
LES OGSÅ: Bekymringene påvirker diabetesen
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
