Helt passe er best?
«Inte för bunden, inte för fri», sang Svenne-Rubins i nittitallslåten Lagom är bäst. Men stemmer det gamle uttrykket «passe er best» alltid?
En periode etter at jeg ble syk, var identiteten min fylt av diabetes. Blodsukkeret mitt skulle være så perfekt som mulig, og jeg strødde brukte teststrimler rundt meg som en pyroman med fuktige fyrstikker. Jeg skulle ha oversikt over hva og når jeg kunne spise og hvilken verdi jeg kunne legge meg på om kvelden. Og jeg følte meg dårlig hvis måleren viste et tall som var høyere enn ti. Jeg var rett og slett veldig mye diabetes.
Passe er best?
Deretter fulgte en periode da jeg kunne slappe litt av. Jeg innså at det var om ikke en uholdbar, så iallfall en angstpreget måte å leve på – som jeg ikke ønsket. Det var tider da jeg lot blodsukkeret øke opp mot 20 uten at jeg ble stresset av det. Det viktigste er at det synker, tenkte jeg og lot meg selv spise Daimkaker, sjokoladekaker, godteri og is.
Jeg lot meg være i uvisshet og testet meg ikke hele tiden. Jeg spiste pasta og pizza, akkurat som før. Jeg drakk øl til maten, og jeg fikk hjelpemidler som naturligvis gjorde hverdagen mye enklere. Jeg så kurvene, og jeg innså at jeg måtte bli mer diabetiker igjen.
LES OGSÅ: Humor gjør det lettere å leve med diabetes
Slippe kontrollen
Slik har livet mitt som diabetiker vært. Jeg tar grep, slipper opp og tar grep på nytt. Jeg blir mer og mindre diabetiker når det trengs. Av og til krever livet at man er veldig mye diabetiker, og i andre perioder kan man slappe av og slippe kontrollen litt. Jeg har også merket at lavere blodsukkeriver også kan bidra til en bedre verdi. Det kan faktisk være helt nødvendig å, om bare for en stund, ikke blottlegge seg, men senke guarden for å styrke kampviljen og orke å by på motstand i det lange løp.
For det kommer øyeblikk da andre ting enn en perfekt blodsukkerverdi er det viktigste i livet. Øyeblikkene da jeg ser etter feil, preger hele spekteret av min personlighet som diabetiker. Når jeg synes jeg har spist mye unødvendig, eller når det har blitt feil selv om jeg har gjort alt jeg skal, som det alltid vil bli innimellom uansett hvor mye diabetiker man er. Når angsten over å ha hatt høye verdier en hel natt kommer snikende, og minner om komplikasjonene som sykdommen kan føre til.
LES OGSÅ: «Kutte navlestrengen» til ungdom med diabetes
Sjelden passe
Jeg spiser og drikker fortsatt usunne ting, av og til veldig usunne og unødvendige ting. Men jeg prøver å gjøre det i bedre sammenhenger. Når jeg har løpt langt eller hatt nattevakt og kan ha oversikt over når Daimkaken med krem øker blodsukkeret mitt. Jeg spiser Snickers når jeg løper, og jeg suger på drops når jeg har nattevakt på sykehjemmet.
Og så lenge blodsukkeret er greit over tid, er det greit for meg. Jeg spiser sjelden passe, jeg spiser mye. Men jeg bruker også masse energi, siden jeg gjerne løper mye mer enn passe. Jeg kommer til å være diabetiker til jeg dør, men jeg kommer nok ikke til å være en slik passe diabetiker.
LES OGSÅ: Diabetes og mat – en vanskelig balansegang
Hvor mye diabetiker er du?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
