“Kutte navlestrengen” til ungdom med diabetes

“Kutte navlestrengen” til ungdom med diabetes

Thomas Tjelta
Thomas er født i 1992, har tidligere studert og jobbet med IT og tar for tiden en lektorutdanning på Universitetet i Agder. Han er opptatt av en sunn livsstil, og å kombinere kosthold og trening med et balansert sosialt liv. På bloggen skriver Thomas om hvordan han tilpasser diabetes på reise og i dagliglivet, samt forskningsbaserte innlegg
Publisert første gang: 03.02.21 18:47

Etter forespørsel på facebook fra “alltid bekymret mor”, om hvordan man kan kutte navlestrengen til diabetes ungdommen, har jeg valgt å ta en prat med mamma for å se om hun har noen tips.

Jeg har tidligere snakket med henne om hvordan tiden da jeg fikk diagnosen og årene etter var for henne. I dette innlegget snakker jeg litt med mamma om hva som har vært de største utfordringene for henne, og sjekker om hun har noen tips til andre foreldre.

Gratis mySugr

LES OGSÅ: Tiden etter diagnosen – fra en mors perspektiv

Hva har vært de vanskeligste tingene etter jeg flyttet ut?

Redselen for føling var absolutt den største frykten da du flyttet ut. At du skulle få en føling og at ingen skulle oppdage det. Da du bodde hjemme hadde vi kontakt hver dag. Det ble annerledes når du ikke bodde hjemme lenger. Det var nok verst da du flyttet til Finland og skulle bo alene. Hva om du fikk føling på nattestid eller dagtid, og ingen var der for å oppdage det? Utenom disse tingene ble jeg tidligere bekymret hvis du ikke svarte på telefonen når jeg ringte. Hva om noe hadde skjedd?

Hva har hjulpet?

Det var ei venninne som sa til meg: “Nå må du klippe navlestrengen igjen” Det skjer nok flere ganger når man er foreldre. Jeg er tross alt alltid moren din og en mamma må tåle å ha det litt vondt.

Jeg har tenkt at det nytter ikke å sitte hjemme og bekymre meg. Det hjelper ingen av oss. Jeg har jobbet med det mentale og det å plassere ting. Det å snakke med deg har også hjulpet. Jeg var nok redd for at min bekymring skulle bli din bekymring. Overordna er livet fullt av bekymringer for alle. Men det hjelper å kommunisere. Å snakke åpent om ting.

Jeg kan takke deg og for at du har vært strukturert og gjort grep med tanke på kosthold og trening. Vi rundt deg blir roligere på at det går bra å leve med diabetes. I tillegg har det hjulpet at jeg vet at jeg kan spørre deg hvordan ting er, og at jeg får ærlige svar når jeg spør. Jeg har kollegaer som har barn med diabetes, og noen ganger kan det hjelpe å snakke med dem om hvordan de har det.

Da du flyttet til Finland var det for eksempel godt å vite at de på jobb tok kontakt hvis ikke du møtte opp. I dag er det en trygghet at jeg har nøkkel til leiligheten din hvis noe skulle skje.

LES OGSÅ: Michelin og lavt blodsukker

Har du tips til andre foreldre?

God kommunikasjon er absolutt viktig. Det å tørre og stille de vanskelige spørsmålene, og å snakke om ting som bekymrer deg som foreldre. Men også hva som bekymrer barnet/ungdommen som har diabetes.

Hvis det er aktuelt kan man bruke app som gjør det mulig å sende alarm til familie/venner hvis man har føling eller trenger hjelp. Eventuelt også apper som gjør at andre kan se blodsukkerverdiene.

Det har hjulpet mye for min egen bekymring at jeg har nøkkel til leiligheten din, slik at jeg kan komme meg inn hvis noe skulle skje.

Til slutt er det viktig å huske at du ikke er alene. Det finnes andre foreldre der ute som sannsynligvis har de samme bekymringene som deg!

LES OGSÅ: Flytte hjemmefra for første gang?

0/5 (0 Reviews)
Del: