– Året 2020 har gjort noe med meg og min diabetes

– Året 2020 har gjort noe med meg og min diabetes

Elisabeth Karina Larsen Nordvik
Født i 1974, opprinnelig fra Finnsnes, men bor i Tromsø. Hadde svangerskapsdiabetes i 1998/99 som utviklet seg til diabetes type 1. Fikk etter 17 år beskjed om at jeg har diabetes LADA. Har 2 barn, ei jente og en gutt. Er utdannet spesialpedagog. Har alltid vært ”flink pike” og møtte nesten veggen i oktober 2018. Var sykemeldt frem til april 2020 og har innsett hva en kronisk sykdom kan medføre etter et langt liv med diabetes, både fysisk og psykisk. Jobber nå som personalkonsulent og brenner for økt kunnskap og åpenhet rundt diabetes!
Publisert første gang: 14.01.21 10:48

Alle som har diabetes eller er pårørende til noen med diabetes vet at mye spiller inn når det kommer til regulering av blodsukkeret. Ikke bare inntak av mat . Vi snakker følelser som stress, frykt, glede, søvn osv. Det og ha opplevd å sitte i en «krig» mot et virus som hardbarket har herjet over hele verden har så absolutt gjort noe med meg og min diabetes.

Accu-Chek Guide

I mars ble vi rammet av pandemien Covid-19. Personlig gikk jeg i frykt modus, det var noe ukjent, noe skummelt som jeg ikke fikk helt tak i. Perioden med svineinfluensa kan jeg ikke huske satte seg så i kroppen slik som Covid-19 har gjort.

I krig med eget blodsukker

En evig krig, ikke bare når det kommer til å slippe unna smitte, men også redselen for å bli smittet OG smitte andre, det gjør noe med meg… og blodsukkeret mitt. Mens Covid-19 herjer rundt ørene på oss, så har jeg i tillegg «kriget» med eget blodsukker.

Ustabilt blodsukker

Å gå over så lang tid med en frykt har gitt meg utfordringer til å holde blodsukkeret stabilt. I løpet av disse månedene så har jeg hatt gode og dårlige perioder. De dårlige periodene kommer av frykt og stress rundt Covid-19.

LES OGSÅ: Slik har treningsvanene mine endret seg etter korona

Ensomt år

Det har vært et ensomt år. Allerede i mars valgte jeg å søke «dekning» fra denne krigen. Det har resultert i at jeg kun har hatt fysisk kontakt med veldig få personer. Nærmeste familie har blitt prioritert til den fysiske kontakten. Venner og andre bekjente er blitt en telefonsamtale unna.

Accu-Chek Mobile - Boots

Samme mønsteret, hver dag

Jeg jobber på dagtid, drar hjem og er for det meste hjemme til jeg skal på jobb igjen. Det er lite sosialt i forhold til hva jeg er vant med. Alle mine fritidsaktiviteter ble fort lagt på hylla da viruset brøt ut. Jeg hadde en følelse av at dette viruset var ille og tok mine forhåndsregler fra dag en.

LES OGSÅ: Korona, karantene og kronisk sykdom

Tar jeg alt for gitt?

Likevel så har 2020 satt mange ting i perspektiv. En tur på kafe, på kjøpesenteret og vennebesøk når jeg ønsker er ting jeg ikke har gjort på månedsvis. Jeg har en jobb, hus, bil, familie og det meste jeg trenger. Vi er alle berørte og mange har det mye verre enn meg i denne tiden. Det gjør at jeg tenker at jeg har lært meg å være mer tålmodig selv om jeg til tider føler meg ensom. Jeg har tatt ting for gitt.

En ny «normal»

Dette året har vært en prøvelse, jeg har fått kjent på rasjonering av insulin, en ny hverdag med antibac, rene hender, munnbind, god hoste -og nyse hygiene og ikke minst avstand mellom mennesker. Jeg som er glad i en god klem. Det er ikke rart at blodsukker mitt har merket disse påkjenningene.

Se fremover!

Jeg gleder meg til den dagen når Covid-19 er historie og vi kan se tilbake på denne tiden. Jeg tror jeg kommer til å være mer takknemlig. Sette pris på det jeg har. Ting som før kanskje ikke betydde så mye, men som nå og i fremtiden vil bety masse for meg. Jeg håper på et godt år i 2021 for alle i hele verden! Når dette er over skal jeg dele ut klemmer overalt!

LES OGSÅ: Slik går det med våre bloggere i koronatiden

 

 

0/5 (0 Reviews)
Del: